Sjeleglede: mai 2019

Litt om mandalaene

Som kunstterapeut og prest ønsker jeg å forene en intuitiv, spirituell og ubevisst bildeprosess med den kirkelige bakgrunnen jeg har og de fortellingene som danner grunnlaget for den kristne tro. Mandalaene er verken illustrasjon til bibeltekstene, teologiske tanker eller dogmatiske «sannheter». Jeg er i mitt arbeid med mandalaene ute etter å gi et uttrykk for det som skjer i meg i møte med med bibelteksten. Hva skjer i min kropp og hvilke sansninger får jeg når jeg leser den aktuelle teksten? Hvilke følelser kjenner jeg? Hvilke fantasier oppstår? Hva aktiveres av mitt eget personlige materiale i møte med teksten? Hva skjer når jeg begynner å tegne et intuitivt bilde og følger prosessen?

Det er til tider en sterk prosess. Mandalaene kan bli veldig personlige. Det er godt å arbeide på en intuitiv måte med tekster som bærer mye med seg og som kan oppleves, forståes og tolkes på ulike måter. Jeg ser at min historie og min aktuelle situasjon, min spiritualitet og min åndelige lengsel kommer til uttrykk i mandalaene. Tekstene åpner seg på nye måter og det guddommelige viser seg gjennom den intuitive billedprosessen. Det åpner opp et spirituelt rom i meg.

Jeg viser her en del av mine mandalaer. De ledsages av min egen tekst som kan være en fortelling, en poetisk tekst eller en refleksjon. Av og til kanskje en tolkning ut i fra Jungs analytiske psykologi og/eller av teologisk karakter.

Min inspirasjonskilde er Carl Gustav Jung. Han tegnet en mandala hver morgen i lengre tid. Han brukte også mandalategning i sitt arbeid med pasienter. Ordet mandala er sanskrit og betyr sirkel. Det var C.G. Jung som brakte mandalaen til vesten. Han begynte å bruke dette ordet om sine sirkelrunde bilder. Fra sine mange reiser var det østens mandalaer han mest kunne sammenlikne bildene sine med. Men i stedet for intrikate mønstre slik vi kjenner fra f.eks tibetansk buddhisme er mandalaen i jungiansk forståelse et sirkelrundt bilde som fylles med psykisk innhold. Det er Selvet som uttrykker seg. Mandalaen kan sees på som et symbol på Selvet, altså et symbol på totaliteten av hele vår psyke. Samtidig kan man i følge Jung se på mandalaen som et gudsbilde.

søndag 12. mai 2019

Veiledning

12. mai 2019 - 4. søndag i påsketiden: Joh. 14, 1-11 Veien, sannheten og livet

I dag er det avsnittet med de kjente ordene "Jeg er veien, sannheten og livet" som er teksten som danner utgangspunktet for min mandala. Disippelen Tomas lurer på hvordan vi kan vite veien. Det lurer jeg også på av og til. Hvilken vei kan jeg gå? Hvilke muligheter har jeg? Hvordan kan jeg vite veien? Veien jeg skal vandre? Hva skjer med meg på den veien jeg vandrer? På denne veien trenger jeg veiledning. Jeg har vandret et stykke vei allerede. Gjennom 48 år i dag har jeg opplevd og erfart mye. Jeg har fått en del sår på veien. Til dette trenger jeg en terapeut som er med og leger sårene. Men jeg trenger også veiledning videre. På hvilken måte kan denne veiledningen skje? Jeg tror at et menneske å kunne få tips og ideer fra, som jeg lar meg inspirere fra og som kan gi oppmuntring og korreksjon på en mild måte er viktig. En som støtter og veileder og git tilbakemeldinger på kreative prosjekter, opplevelser og ideer. Også mitt eget indre kan gi veiledning. Å lage mandalaer og andre kreative uttrykk kan veilede. Dagens mandala kan vise vei. Symbolene som viser seg kan veilede. I dag er det to symboler som viser seg. Det ene er et tre. "Ved det velkjente treet." Treet er et mektig og mangetydig symbol. Det har dukket opp en del ganger i mine bilder. Det kan representere mennesket - meg. Det er rotfestet og jordbundet. Det har sine røtter ned i Moder Jord. Det har greiner som strekker seg opp mot himmelen, mot Fader Sol, mot det som gir energi. Greinene strekker seg også utover - til andre mennesker. Akkurat dette treet er nakent foreløpig. Men nå er det vår, og snart vil treet skyte knopp og få grønne blader. Det har tykk stamme og står stødig. Å stå stødig i meg selv.
Det andre symbolet i mandalaen er ilden. Ilden i mitt indre. Den hellige flammen. Den guddommelige ilden i mitt indre. Engasjementet, livet, lyset, varmen, gløden, intuisjonen. Merke hvor engasjementet mitt går, merke det guddommelige i mitt indre og la meg være i møtet med det som oppstår på veien. Selv om hjertet av og til kan bli grepet av angst, så er det guddommelige til stede som en veileder. Kanskje kan jeg vite veien ved å merke og la meg lede av denne guddommelige flammen i mitt indre.