Tittel: Treet og røttene
Mikkelsmess
I dag er det Mikkelsmess. Mye kan sies om Mikkelsmess, både ut i fra historie, tradisjon, folkloristikk, kunsthistorie og teologi. Her opererer både engler og demoner, drager, endetid, mørke og lys, kamp og seier. Det er mange symboler. Mye som berører på det eksistensielle plan. Dagens mandala inneholder ikke noe av dette, men i min refleksjon i etterkant berøres noe av det.
Her er dagens prekentekst: "47 Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» 48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» 49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» 50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» 51 Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»" Joh 1,47-51
Treet
Det var ordet "fikentre" som fanget min oppmerksomhet. Altså tegnet jeg et tre. Et tre med sterke og dype røtter som brer seg utover. Som gjør at treet står jordfast. Røttene ligger synlige på marka, de forgreiner seg og går dypt ned i jorda. Alle kan se at treet har solide røtter. Røttene holder ikke bare på vann til treet, men det holder også på jorda.
Røtter
Jeg tenker på tilhørighet. Jeg tenker på næring. Jeg tenker på å være rotfestet, å stå godt og solid. Jeg danser den bevegelsespraksisen som heter "5-rytmer" som er utviklet av Gabrielle Roth. En dans gjennom flyt, staccato, kaos, lyrisk og stille - fem måter vi mennesker beveger oss på - i dansen og i livet. Hvordan vi rent fysisk kjenner kroppen i disse kvalitetene, hvordan vi kjenner underlaget, oss selv, og den andre. Hvordan føttene tar oss rundt, hvordan de er i kontakt med underlaget og det som holder oss oppe. Føtter - og røtter. Solide røtter som får oss til å være i kroppen. Som får meg til å være i kroppen, til å være til stede i meg selv, til ikke å miste meg selv. Mister jeg kontakten med underlaget, med føttene og røttene, mister jeg meg selv. Da blir jeg fragmentert og splittet. Men får røttene bre seg utover og skyte seg ned i jorda og underlaget, vil treet - jeg - kunne stå oppreist. Da kan treet kjenne vinden og stormen uten å knekke. Det kan kjenne sola skinne og strekke seg etter den. Litt tørke gjør heller ingen ting, det er vann og næring i røttene. Noen kan til og med finne en plass under treet. Lene seg inntil det. Finne ly for regnet og skygge for sola.
Dragen
Men hva skjer om dragen kommer? Jeg bygger opp en dyrekasse med plastlekedyr. Å arbeide med slike dyr er en kunstterapeutisk metode. For et par år siden kjøpte jeg en drage. Det var to dager etter at mamma ble begravet. Det første min kjære sier til meg når jeg kommer hjem med dragen var: "Savner du moren din så fælt?" Det satte igang en stor prosess der symbolene utfoldet seg, og jeg kunne se nærmere på viktige ting i livet. Jeg hadde tidligere malt og jobbet med treet som symbol. Nå ble jeg opptatt av dragen og hva som skjer når den møter treet. Bildet jeg malte viste en drage som spiser på treets røtter.
Dragen 
Dragen som spiser på treets røtter 
Mosaikk fra St. Markus-katedralen i Venezia.
Engelen
Engelen kan forståes som et symbol på det guddommelige - det guddommelige i oss og rundt oss. Mikkelsmesse kan minne meg på at det guddommelige i oss kjemper mot det som ødelegger. Det vil meg godt og vil verne, beskytte og støtte. Det vil ikke at røttene skal bli fortært og ødelagt. Det guddommelige støtter og opprettholder. Kjemper og vinner. Kjærlighetens gode strid. Slik at treet - jeg - kan beholde kontakten til jorda, underlaget, føttene, kroppen, meg selv og andre.
