Slangen
Hvordan forhold har du til slanger? Mange av oss er kanskje ikke så glad i slanger, selv om vi i Norge bare har en giftig slange, nemlig hoggormen. Men hoggormen er egentlig ganske fin der den kan ligge å sole seg. I kristen tro forbinder vi gjerne slangen med djevelen. Det er nok bestemte måter å lese og forstå skapelses- og syndefallsberetningen på som har gitt oss et ensidig bilde av slangen. For slangen er som andre symboler ganske mangfoldig, og kan forståes både positivt og negativt.
I arbeidet med denne mandalaen ble slangen et godt symbol. Men den vekket allikevel en viss uro i meg. Jeg kjente også at det prikket i hendene. Slangen er et krypdyr, og den kan minne oss om våre instinktive krefter. Slangen som symbol er gjerne knyttet til det instinktive i mennesket, og de reaksjoner og det som foregår i krypdyrhjernen vår. Det er der kamp-, flukt- og frys-reaksjonene styres. Det er de reaksjonene både dyrene og vi mennesker får når vi blir truet og står i livsfare. Jeg tenker at den uroen og prikkingen jeg kjenner handler om dette instinktive laget. Jeg kommer i kontakt med noe materiale som setter i gang noen reaksjoner. Men jeg vet også at dét ikke er farlig. Det kan snarere være en kilde til vekst og utvikling dersom jeg våger å se nærmere på dette. Mandalaen peker på vekst og utviklingspotensialer. Personen på bildet er tegnet med grønt. Det viser til vekst. Personen er i ørkenen, som ikke akkurat forbindes med vekst, men nettopp der kan det være utviklingspotensialer. Slangen kan i symbollæren vise til stor psykisk energi. Slangen personifiserer gjerne det ubevisste, og bærer med seg krefter fra sjelsdypet bortenfor jeget. Slik at når jeg ser på de to store og iøyenfallende slangene i mandalaen vitner de om mye kraft, vekst og utviklingsmuligheter. Den omkringliggende slangen er ganske full av liv og kraft der den i sin rød-oransje farge biter seg selv i halen. Fargen minner meg om Fugl Føniks som sto opp fra asken. Og jammen meg: Denne slangen som biter seg selv i halen kalles ouroboros, og kan forståes som et symbol for den evige tilbakekomsten. Liv og død, død og liv. Liv fra det døde. Vekst og utvikling fra den tørre og "døde" ørkenen. Vekst og utvikling i livet. Slik det Jesus henviser til i teksten for denne søndagen kan være et bilde på: Moses som løftet opp slangen i ørkenen.
