Litt om mandalaene


Som kunstterapeut og prest ønsker jeg å forene en intuitiv, spirituell og ubevisst bildeprosess med den kirkelige bakgrunnen jeg har og de fortellingene som danner grunnlaget for den kristne tro. Mandalaene er verken illustrasjon til bibeltekstene, teologiske tanker eller dogmatiske «sannheter». Jeg er i mitt arbeid med mandalaene ute etter å gi et uttrykk for det som skjer i meg i møte med med bibelteksten. Hva skjer i min kropp og hvilke sansninger får jeg når jeg leser den aktuelle teksten? Hvilke følelser kjenner jeg? Hvilke fantasier oppstår? Hva aktiveres av mitt eget personlige materiale i møte med teksten? Hva skjer når jeg begynner å tegne et intuitivt bilde og følger prosessen?

Det er til tider en sterk prosess. Mandalaene kan bli veldig personlige. Det er godt å arbeide på en intuitiv måte med tekster som bærer mye med seg og som kan oppleves, forståes og tolkes på ulike måter. Jeg ser at min historie og min aktuelle situasjon, min spiritualitet og min åndelige lengsel kommer til uttrykk i mandalaene. Tekstene åpner seg på nye måter og det guddommelige viser seg gjennom den intuitive billedprosessen. Det åpner opp et spirituelt rom i meg.


Jeg viser her en del av mine mandalaer. De ledsages av min egen tekst som kan være en fortelling, en poetisk tekst eller en refleksjon. Av og til kanskje en tolkning ut i fra Jungs analytiske psykologi og/eller av teologisk karakter.


Min inspirasjonskilde er Carl Gustav Jung. Han tegnet en mandala hver morgen i lengre tid. Han brukte også mandalategning i sitt arbeid med pasienter. Ordet mandala er sanskrit og betyr sirkel. Det var C.G. Jung som brakte mandalaen til vesten. Han begynte å bruke dette ordet om sine sirkelrunde bilder. Fra sine mange reiser var det østens mandalaer han mest kunne sammenlikne bildene sine med. Men i stedet for intrikate mønstre slik vi kjenner fra f.eks tibetansk buddhisme er mandalaen i jungiansk forståelse et sirkelrundt bilde som fylles med psykisk innhold. Det er Selvet som uttrykker seg. Mandalaen kan sees på som et symbol på Selvet, altså et symbol på totaliteten av hele vår psyke. Samtidig kan man i følge Jung se på mandalaen som et gudsbilde.



mandag 27. september 2021

Beskyttelse

 

En romersk soldat


Søndag 26. september 2021

Matt. 8, 5-13: Offiseren i Kapernaum (18. søndag i treenighetstiden)

Hvorfor dukket en romersk soldat opp i dag? Kan det ha noe med at jeg opplever at jeg står i en krig? Ikke en fysisk krig, men at jeg har opplevd en situasjon som har ført til at jeg er blitt retraumatisert? 

Denne soldaten ser ikke så fornøyd ut. Faktisk ser det ut til at han er ganske trist og lei seg. Kanskje litt motløs og kraftløs også? 

Soldaten har et sverd og et skjold, samt en rustning og hodebeskyttelse. Først etter at jeg hadde tegnet, så jeg at tegningen antakelig er speilvendt. Det gjør at det ser ut som at soldaten holder sverdet i venstre hånd og skjoldet i høyre. Mon tro hva det kan bety? Det er vel gjerne slik at det som er viktig blir holdt i den høyre hånden. Kanskje det er for å understreke at det er skjoldet som er det viktige i bildet? I bildet er det det som også er nærmest betrakteren. Kanskje bildet skal fortelle meg at jeg trenger å beskytte meg litt? Jeg strider en strid som er viktig for meg. Jeg deler en god del av mine tanker og følelser, og gir glimt fra min historie, bl.a. gjennom disse mandalaene og tekstene mine, og gjennom samtaler med ulike mennesker. Kanskje må jeg beskytte meg litt mer av og til, så jeg ikke er så sårbar? Tidligere hadde jeg en ubevegelig rustning. Den har jeg gradvis kledd av meg. Men å finne en passende beskyttelse tar tid. Jeg tror mandalaen, som ble til i møte mellom teksten om offiseren som kom til Jesus og ba om hjelp for en syk tjenestegutt og mitt liv, handler om å finne den nødvendige beskyttelsen i livet. Kanskje spesielt i den situasjonen jeg er i nå. Og som den romerske offiseren søkte hjelp for de store smertene som tjenestegutten hadde, søker og får jeg hjelp for de store smertene som min indre tjenestegutt har. Jeg kan være ganske trist og lei meg, motløs og kraftløs, men jeg har også en indre styrke og en indre offiser, eller en kenturion* som er det greske ordet. Så får jeg håpe at tjenestegutten i meg friskner til. 

Centurion (latin: centurio; gresk: κεντυρίων, kentyríōn, eller ἑκατόνταρχος, hekatóntarkhos) var en profesjonell militær befalingsmann i den romerske hæren, som etter Marius' militærreformer i 107 f.Kr. hadde kommando over et centurie på omtrent 100 menn hvorav 20 var ikke-stridende støtte.
Det var centurionene som hadde hovedansvaret for soldatenes personlige anliggender. En centurion bar trolig en sølvforgyldt rustning som verdighetstegn. En senior centurion kommanderte kohorter eller hadde senior stabposisjoner i deres legion. Centurioner var også i den romerske marinen. I den bysantinske hæren var de også kjent under betegnelsen kentark (gresk: κένταρχος, kentarchos).
(Wikipedia, besøkt 27/9-2021)


Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. «Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund. (Matt. 8,5-13)