Beskyttelse

 

En romersk soldat

Søndag 26. september 2021

Matt. 8, 5-13: Offiseren i Kapernaum (18. søndag i treenighetstiden)

Hvorfor dukket en romersk soldat opp i dag? Kan det ha noe med at jeg opplever at jeg står i en krig? Ikke en fysisk krig, men at jeg har opplevd en situasjon som har ført til at jeg er blitt retraumatisert? 

Denne soldaten ser ikke så fornøyd ut. Faktisk ser det ut til at han er ganske trist og lei seg. Kanskje litt motløs og kraftløs også? 

Soldaten har et sverd og et skjold, samt en rustning og hodebeskyttelse. Først etter at jeg hadde tegnet, så jeg at tegningen antakelig er speilvendt. Det gjør at det ser ut som at soldaten holder sverdet i venstre hånd og skjoldet i høyre. Mon tro hva det kan bety? Det er vel gjerne slik at det som er viktig blir holdt i den høyre hånden. Kanskje det er for å understreke at det er skjoldet som er det viktige i bildet? I bildet er det det som også er nærmest betrakteren. Kanskje bildet skal fortelle meg at jeg trenger å beskytte meg litt? Jeg strider en strid som er viktig for meg. Jeg deler en god del av mine tanker og følelser, og gir glimt fra min historie, bl.a. gjennom disse mandalaene og tekstene mine, og gjennom samtaler med ulike mennesker. Kanskje må jeg beskytte meg litt mer av og til, så jeg ikke er så sårbar? Tidligere hadde jeg en ubevegelig rustning. Den har jeg gradvis kledd av meg. Men å finne en passende beskyttelse tar tid. Jeg tror mandalaen, som ble til i møte mellom teksten om offiseren som kom til Jesus og ba om hjelp for en syk tjenestegutt og mitt liv, handler om å finne den nødvendige beskyttelsen i livet. Kanskje spesielt i den situasjonen jeg er i nå. Og som den romerske offiseren søkte hjelp for de store smertene som tjenestegutten hadde, søker og får jeg hjelp for de store smertene som min indre tjenestegutt har. Jeg kan være ganske trist og lei meg, motløs og kraftløs, men jeg har også en indre styrke og en indre offiser, eller en kenturion* som er det greske ordet. Så får jeg håpe at tjenestegutten i meg friskner til. 

* Centurion (latin: centurio; gresk: κεντυρίων, kentyríōn, eller ἑκατόνταρχος, hekatóntarkhos) var en profesjonell militær befalingsmann i den romerske hæren, som etter Marius' militærreformer i 107 f.Kr. hadde kommando over et centurie på omtrent 100 menn hvorav 20 var ikke-stridende støtte.
Det var centurionene som hadde hovedansvaret for soldatenes personlige anliggender. En centurion bar trolig en sølvforgyldt rustning som verdighetstegn. En senior centurion kommanderte kohorter eller hadde senior stabposisjoner i deres legion. Centurioner var også i den romerske marinen. I den bysantinske hæren var de også kjent under betegnelsen kentark (gresk: κένταρχος, kentarchos). (Wikipedia, besøkt 27/9-2021)

Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. «Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund. (Matt. 8,5-13)