Litt om mandalaene


Som kunstterapeut og prest ønsker jeg å forene en intuitiv, spirituell og ubevisst bildeprosess med den kirkelige bakgrunnen jeg har og de fortellingene som danner grunnlaget for den kristne tro. Mandalaene er verken illustrasjon til bibeltekstene, teologiske tanker eller dogmatiske «sannheter». Jeg er i mitt arbeid med mandalaene ute etter å gi et uttrykk for det som skjer i meg i møte med med bibelteksten. Hva skjer i min kropp og hvilke sansninger får jeg når jeg leser den aktuelle teksten? Hvilke følelser kjenner jeg? Hvilke fantasier oppstår? Hva aktiveres av mitt eget personlige materiale i møte med teksten? Hva skjer når jeg begynner å tegne et intuitivt bilde og følger prosessen?

Det er til tider en sterk prosess. Mandalaene kan bli veldig personlige. Det er godt å arbeide på en intuitiv måte med tekster som bærer mye med seg og som kan oppleves, forståes og tolkes på ulike måter. Jeg ser at min historie og min aktuelle situasjon, min spiritualitet og min åndelige lengsel kommer til uttrykk i mandalaene. Tekstene åpner seg på nye måter og det guddommelige viser seg gjennom den intuitive billedprosessen. Det åpner opp et spirituelt rom i meg.


Jeg viser her en del av mine mandalaer. De ledsages av min egen tekst som kan være en fortelling, en poetisk tekst eller en refleksjon. Av og til kanskje en tolkning ut i fra Jungs analytiske psykologi og/eller av teologisk karakter.


Min inspirasjonskilde er Carl Gustav Jung. Han tegnet en mandala hver morgen i lengre tid. Han brukte også mandalategning i sitt arbeid med pasienter. Ordet mandala er sanskrit og betyr sirkel. Det var C.G. Jung som brakte mandalaen til vesten. Han begynte å bruke dette ordet om sine sirkelrunde bilder. Fra sine mange reiser var det østens mandalaer han mest kunne sammenlikne bildene sine med. Men i stedet for intrikate mønstre slik vi kjenner fra f.eks tibetansk buddhisme er mandalaen i jungiansk forståelse et sirkelrundt bilde som fylles med psykisk innhold. Det er Selvet som uttrykker seg. Mandalaen kan sees på som et symbol på Selvet, altså et symbol på totaliteten av hele vår psyke. Samtidig kan man i følge Jung se på mandalaen som et gudsbilde.



mandag 20. desember 2021

4. søndag i advent: Drømmen

Noe vart og sterkt

Drømmene våre kan vise vei og gi oss veiledning. Det har jeg opplevd selv i mitt eget liv. Josef, som skulle gifte seg med Maria, opplevde, i følge fortellertradisjonen, at Maria ble gravid ved Den Hellige Ånd. Det at Maria ble gravid uten å være gift ville være skamfullt både for henne, familien hennes og Josef, hennes kommende ektemann. Hvordan skulle Josef leve med dette? Eller var det kanskje helt andre omstendigheter som gjorde at skammen kom snikende?

Jeg tror at Bibelens fortellinger og tekster kan leses som symbolske tekster. Det betyr at de ytre hendelsene det fortelles om ikke nødvendigvis er historiske og at de ikke har skjedd konkret slik det fortelles. Men at det som fortelles er vitnesbyrd om menneskers erfaringer med Gud og det guddommelige, og at de forteller på en symbolsk måte noe om en indre virkelighet. Symbolene er det som forbinder den ytre og den indre virkeligheten sammen, de skaper forbindelsen mellom det vi kjenner og det som vi ennå ikke kjenner. I drømmene våre er det en rekke symboler. Når vi våkner kan det virke som en absurd historie, men når vi begynner å se på drømmen med symbolske øyne kan det åpne seg en dør inn til den indre verden, og vi kan få veiledning, støtte og visdom. Tør man i tillegg dele drømmene med noen andre kan det oppstå et rom der det guddommelige kan utfolde seg og man kan få nye innsikter og noe nytt kan skje.

Josef tok drømmen sin på alvor. Bibelteksten jeg har tatt utgangspunkt i forteller om en drøm Josef hadde. Da Josef fortalte meg drømmen, gjennom evangelisten Matteus sin penn, fikk jeg kontakt med noe sterkt som samtidig var vart. Et sterkt lys og en sterk guddommelig opplevelse, samtidig som det var noe mykt og varsomt. Noe som både kan være rystende, men samtidig kan roe ned. En slik "Hva var det som skjedde?"-opplevelse. Et møte med det guddommelige. Jeg tror at drømmer kan være en måte det guddommelige viser seg for oss på, et kontaktpunkt mellom det menneskelig og det guddommelige, eller det guddommelige i mennesket. For Josef var det slik at en engel viste seg i drømmen. En engel er et arketypisk symbol på det guddommelige og hellige. En Herrens engel kommer med budskap liksom for å understreke viktigheten og det guddommelige midt i den menneskelige hverdagen  - og i skammen. Å drømme om graviditet eller en fødsel kan ofte være symbol på at noe nytt er i ferd med å skje. Noe nytt  skal "fødes".  Her er det intet mindre enn Den Hellige Ånd - ånden - livspusten - som har skapt det nye. Hva nå enn det nye er. 

Om vi tenker oss at fortellingen handler om skam, kan det være nytt for et menneske som strever med skamfølelsen det å slippe den ødeleggende opplevelsen av skammen ved å oppleve aksept. Aksept er botemidlet mot en vond og destruktiv skamfølelse. Hvis det hadde vært min drøm, ville den ha sagt meg at noe nytt er på vei og jeg trenger ikke å skamme meg for den situasjonen jeg er i. Det er på et vis noe guddommelig i det som skjer. Det "barnet" som skal fødes kan gi en erfaring av at Gud er med oss, slik navnet Immanuel betyr. Det er både noe sterkt og noe vart i den opplevelsen. Det er som et sterkt lys, samtidig som det er mykt og vart. Noe sterkt som kan holdes fram og deles, og noe vart og kanskje litt sårbart som må taes vare på og vernes om, akkurat som et lite barn. 

God julehøytid i det sterke og det vare menneskelig og guddommelige. 


Matt 1, 18-25: "Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:

Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,

og de skal gi ham navnet Immanuel

– det betyr: Gud med oss.

Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus."