Litt om mandalaene


Som kunstterapeut og prest ønsker jeg å forene en intuitiv, spirituell og ubevisst bildeprosess med den kirkelige bakgrunnen jeg har og de fortellingene som danner grunnlaget for den kristne tro. Mandalaene er verken illustrasjon til bibeltekstene, teologiske tanker eller dogmatiske «sannheter». Jeg er i mitt arbeid med mandalaene ute etter å gi et uttrykk for det som skjer i meg i møte med med bibelteksten. Hva skjer i min kropp og hvilke sansninger får jeg når jeg leser den aktuelle teksten? Hvilke følelser kjenner jeg? Hvilke fantasier oppstår? Hva aktiveres av mitt eget personlige materiale i møte med teksten? Hva skjer når jeg begynner å tegne et intuitivt bilde og følger prosessen?

Det er til tider en sterk prosess. Mandalaene kan bli veldig personlige. Det er godt å arbeide på en intuitiv måte med tekster som bærer mye med seg og som kan oppleves, forståes og tolkes på ulike måter. Jeg ser at min historie og min aktuelle situasjon, min spiritualitet og min åndelige lengsel kommer til uttrykk i mandalaene. Tekstene åpner seg på nye måter og det guddommelige viser seg gjennom den intuitive billedprosessen. Det åpner opp et spirituelt rom i meg.


Jeg viser her en del av mine mandalaer. De ledsages av min egen tekst som kan være en fortelling, en poetisk tekst eller en refleksjon. Av og til kanskje en tolkning ut i fra Jungs analytiske psykologi og/eller av teologisk karakter.


Min inspirasjonskilde er Carl Gustav Jung. Han tegnet en mandala hver morgen i lengre tid. Han brukte også mandalategning i sitt arbeid med pasienter. Ordet mandala er sanskrit og betyr sirkel. Det var C.G. Jung som brakte mandalaen til vesten. Han begynte å bruke dette ordet om sine sirkelrunde bilder. Fra sine mange reiser var det østens mandalaer han mest kunne sammenlikne bildene sine med. Men i stedet for intrikate mønstre slik vi kjenner fra f.eks tibetansk buddhisme er mandalaen i jungiansk forståelse et sirkelrundt bilde som fylles med psykisk innhold. Det er Selvet som uttrykker seg. Mandalaen kan sees på som et symbol på Selvet, altså et symbol på totaliteten av hele vår psyke. Samtidig kan man i følge Jung se på mandalaen som et gudsbilde.



mandag 8. august 2022

Hva har øynene sett?

To øyne

"Du ser splinten i din brors øye, men ikke bjelken i ditt eget"

Uttrykket ovenfor har du kanskje hørt? Men visste du at det stammer fra Bibelen? Det er hentet fra det som kirken har satt opp som teksten det prekes over idag 7. august 2022, nemlig et utsnitt av evangelisten Lukas sin versjon av Bergprekenen. 

Luk. 6,36-42: Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig. Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.» Han fortalte dem også en lignelse: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta?En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Bildet jeg har laget i dag inneholder både et øye med en flis ("spinten" i ordtaket), og et øye med en bjelke. Det ble til ett hode med disse to øynene. Flisen og bjelken forenes på den måten i en og samme person. 

Flisen og bjelken blir ofte framstilt som to motsetninger. Også i andre bibeltekster finner vi motsetninger som setters opp mot hverandre, f.eks i fortellingen om da Jesus var på besøk hos Marta og Maria, der Marta som gjør seg mye strev, ofte settes opp som en motsetning til Maria som setter seg ned og lytter. Men kanskje kan disse to motsetningene forenes i en helhet? Kanskje kan de sees på som to ulike sider i et menneske? Da søndagens tegning utfoldet seg fikk jeg i hvert fall den assosiasjonen at både øyet med flisen og øyet med bjelken kan begge være mine øyne.

Det ene øyet har en bjelke inn mot det. Det hvite i øyet er blodsprengt, og det er blå-fiolett rundt dette øyet. Jeg ser for meg at bjelken eller stokken har blitt stukket inn med stor kraft, kanskje etter at det har sneiet øyebryn og øyelokk. Jeg får en umiddelbar oppfatning av at det er noe voldelig som har skjedd. Den som eier øyet har blitt utsatt for vold, enten fysisk eller psykisk. Å få en bjelke opp i øyet er skadelig, man blir skadet og såret. Bjelken kan være et symbol på det vonde man har opplevd, eller det vonde man har sett skje, tenker jeg. Nokså brutalt. Det kan også være nokså ubehagelig med et rusk i øyet, og en flis kan være enda mer ubehagelig. Jeg ser for meg at øyet med flisen blir bra igjen nokså fort. Verre er det med øyet med bjelken. Det vil ta lang tid før det blir leget og mulig å se med igjen. Kanskje kan øyet som har hatt rusket eller flisen se hva det andre øyet trenger. Det sårete øyet trenger å bli helbredet. Man trenger å få helbredet det sårede øyet slik at man kan se omverden, seg selv og andre, både i bokstavelig forstand og i overført betydning. 

Jeg lurer på hva disse øynene har sett og opplevd. Jeg får plutselig en assosiasjon til en martyr eller en helgen når jeg ser på det ferdige bildet. Det er den gule sirkelformede figuren rundt som gir meg denne assosiasjonen. En helgenglorie rundt helgenens hode. Det er noe guddommelig som omkranser hodet med disse to øynene. Og jeg lurer på: Har øynene blitt irritert og såret over uretten som har blitt og blir begått? Vil de vitne (martyrein = å vitne) om ubarmhjertigheten som finnes og kjempe for barmhjertigheten? Etter å ha fått bjelken ut og leget såret etter den vil eieren av øynene muligens kunne se klart nok til å ta fliser og bjelker ut av flere øyne. Hen er ikke blind lenger, verken for egen eller andres nød. To øyne som ser. To øyne som ser med barmhjertighet - fordi de vet noe om hvor sårbart øyet er, og hvor viktig øyne er. Fysiske øyne, sjelens øyne, åndens øyne som kan se den fysiske verden, sjelens irrganger og det spirituelle;  meningen, visdommen, håpet.