Eva Sofie Berg utforsker i sine bilder mandalaen som en form som fylles med et symbolsk og psykisk innhold. Ordet mandala er fra det indiske språket sanskrit og betyr ‘sirkel’. Ofte tenker man på mandalaen som et rundt bilde med et geometrisk mønster. Den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung bruker mandala som betegnelse for «urbilder» som dukker opp i drømmer og visjoner som symbol for ubevisste prosesser. I sitt arbeid utforsker Eva Sofie like gjerne hva som folder seg ut innenfor sirkelen som en dynamisk form som kan gi en trygghet, stabilitet og ro til det som måtte komme i løpet av den prosessen det er å skape et bilde. Eva Sofie Berg har gjort dette til sitt prosjekt. Prosjektet begynte i 2014 og er todelt. Fra juni 2014 til juli 2015 laget hun en mandala hver dag. Målet var å undersøke hva som skjedde med bildene og med henne i denne perioden, personlig og spirituelt. Oppgaven hun ga seg selv var å lage en mandala hver dag i ett år ved bruk av ulike teknikker, formater og materialer.
Dette arbeidet ledet til del to av prosjektet der hun tar utgangspunkt i en bibeltekst (den fastsatte teksten det prekes over i norske kirker) hver søndag og lager en mandala ut ifra hva som berøres i henne av følelser, sansninger og indre bilder. Deretter reflekterer hun over bildet med utgangspunkt i Jung sin analytiske psykologi, som for henne gir en sakssvarende teori om menneskets psyke og et meningsfullt syn på mennesket og dets spirituelle vesen. Dette er et pågående prosjekt hvor formålet er å arbeide med bibeltekster på en kunst-terapeutisk måte for en bedre åndelig og psykisk helse, vekst og utvikling.
I utstillingen presenteres mandalaer fra begge disse delene av prosjektet. De viser en bredde og ulikhet i uttrykk, men har likevel en felles tematikk. Fra det kaotiske og mørke som var i verdens begynnelse og som mennesker kan kjenne på inni seg eller i verden i dag, til et harmonisk og ordnet hele som vi også kan gjenkjenne. På veien dit er det skapelse og nyskapelse, som symbolsk kan uttrykkes gjennom det kosmiske verdensegget, og også sommerfuglen som transformeres fra larven via kokongen til den kommer ut som ferdig sommerfugl. Så følger død og oppløsning. Dette er en naturlig syklisk utvikling i menneskets psyke så vel som i naturen. Mennesket kan symbolsk og psykisk sett gjennomgå flere slike sykler.
