Litt om mandalaene


Som kunstterapeut og prest ønsker jeg å forene en intuitiv, spirituell og ubevisst bildeprosess med den kirkelige bakgrunnen jeg har og de fortellingene som danner grunnlaget for den kristne tro. Mandalaene er verken illustrasjon til bibeltekstene, teologiske tanker eller dogmatiske «sannheter». Jeg er i mitt arbeid med mandalaene ute etter å gi et uttrykk for det som skjer i meg i møte med med bibelteksten. Hva skjer i min kropp og hvilke sansninger får jeg når jeg leser den aktuelle teksten? Hvilke følelser kjenner jeg? Hvilke fantasier oppstår? Hva aktiveres av mitt eget personlige materiale i møte med teksten? Hva skjer når jeg begynner å tegne et intuitivt bilde og følger prosessen?

Det er til tider en sterk prosess. Mandalaene kan bli veldig personlige. Det er godt å arbeide på en intuitiv måte med tekster som bærer mye med seg og som kan oppleves, forståes og tolkes på ulike måter. Jeg ser at min historie og min aktuelle situasjon, min spiritualitet og min åndelige lengsel kommer til uttrykk i mandalaene. Tekstene åpner seg på nye måter og det guddommelige viser seg gjennom den intuitive billedprosessen. Det åpner opp et spirituelt rom i meg.


Jeg viser her en del av mine mandalaer. De ledsages av min egen tekst som kan være en fortelling, en poetisk tekst eller en refleksjon. Av og til kanskje en tolkning ut i fra Jungs analytiske psykologi og/eller av teologisk karakter.


Min inspirasjonskilde er Carl Gustav Jung. Han tegnet en mandala hver morgen i lengre tid. Han brukte også mandalategning i sitt arbeid med pasienter. Ordet mandala er sanskrit og betyr sirkel. Det var C.G. Jung som brakte mandalaen til vesten. Han begynte å bruke dette ordet om sine sirkelrunde bilder. Fra sine mange reiser var det østens mandalaer han mest kunne sammenlikne bildene sine med. Men i stedet for intrikate mønstre slik vi kjenner fra f.eks tibetansk buddhisme er mandalaen i jungiansk forståelse et sirkelrundt bilde som fylles med psykisk innhold. Det er Selvet som uttrykker seg. Mandalaen kan sees på som et symbol på Selvet, altså et symbol på totaliteten av hele vår psyke. Samtidig kan man i følge Jung se på mandalaen som et gudsbilde.



tirsdag 6. februar 2024

Utstillingen "I sirkelens speil"



Velkommen til utstillingen I sirkelens speil 18. februar - 18. mars 2024

I denne utstillingen viser jeg et utvalg av mine kunstterapeutiske mandalaer som er laget med utgangspunkt i bibeltekster. Utstillingen viser hvordan man ved hjelp av å arbeide kunstterapeutisk med bibeltekster og bruke mandalaen som form kan arbeide med sin egen spirituelle og utviklingsmessige prosess. En prosess som er både til heling av sår/traumer og til utvikling og vekst. Bildene som presenteres i utstillingen viser viktige uitviklingstrinn og hvordan prosessen har gått fra lidelse, sinne og opposisjon til en dypere kontakt med egen spiritualitet. Fr mørke og mistillit, til lys og tillit - til egen prosess og til livet.


Sted: Mikaelkirken - Kristensamfunnet i Oslo, Oscars gate 84, 0256 Oslo

Åpning med foredrag Mandala som spirituell og utviklingsmessig prosess søndag 18. februar 2024 kl. 11.30

Åpent ved arrangementer og aktiviteter i Kristensamfunnet i Oslo, se https://mikaelkirken.no/program/

mandag 5. februar 2024

En blendende hvit skikkelse

På toppen av fjellet



Jeg vil i dag lede deg i en visualisering. Jeg vil invitere deg med på en reise eller en tur der du inviteres til å se for deg, forestille deg eller se noe for deg med ditt indre blikk og med dine sanser. 

Se for deg at du er et sted ute i naturen. Foran deg ser du en sti. Du begynner å følge den. Sammen med deg har du tre gode venner. Se for deg at det den ene av dem som går først. Du og de to andre kommer etter. Legg merke til hvordan landskapet er. Er det frodig og grønt? Eller er det mer karrig? Kanskje litt steinete? Kjenn temperaturen og været. Er det varmt, eller er det kaldt?  Er det sol? Eller regner det? Er det overskyet eller klart vær? Du legger merke til hvordan stien kjennes å gå på. Nå ser du at stien begynner å gå oppover i terrenget. Du går på stien oppover, sammen med de andre. Terrenget blir brattere og brattere. Nå kjenner du at det begynner å bli tyngre å gå. Du legger merke til landskapet rundt deg nå. Du ser at stien leder opp på et fjell. Etter en stund ser det ut som at det begynner å flate seg ut. Du kommer opp på et platå. Du ser deg rundt. Hvordan ser det ut der? Hvilke farger se du? Hvordan er vegetasjonen? Er det noen vekster? Lukter du noe, hører du noe? Hva med de andre? Snakker dere om noe? Plutselig ser du et en stor, blendende hvit skikkelse. Så ser du plutselig to skikkelser til, og du hører de snakker sammen. Nå ser du at en sky kommer og skygger for. Du hører en stemme. Stemmen kommer med et budskap. Så ser du at skyen forsvinner og det er bare dere vennene igjen. Det er på tide å vende tilbake. Du tar med deg budskapet og det du så. Du ser stien som dere kom opp, og dere begynner å gå nedover. Du går på stien og ser landskapet. Du hører lydene og kjenner lukten. Dere samtaler. Du lytter til de tre andre, og de andre lytter til deg. Nå er dere nede på flatmark igjen. Du tar med deg samtalen videre på veien. Du går bortover stien der dere kom. Nå er du ved stedet i naturen der dere startet. 

Når du er klar for det kan du se deg omkring i rommet der du sitter. Du ser andre kanskje noen mennesker du kjenner og smiler til dem. Kanskje er det et dyr der i rommet som kommer til deg. Du ser det slik som det pleier å se ut. 

Dersom du ønsker det kan du male et bilde av det som kjentes sterkest ut i visualiseringen. Mal det gjerne innenfor en sirkel - en mandala. Bruk de fargene som dukket opp. La former komme ned på papiret, evnt lerretet. La det som kommer få komme. Kjenn etter i kroppen hva som kjennes og la det få være med. Prøv å gi et uttrykk for din stemning eller en eller flere følelser. Kanskje du blir minnet om noe, slik som et dikt, en hendelse, en person... La det bli smeltet sammen til et bilde innenfor sirkelen. La sirkelen få romme det hele. 


Jeg ser ofte ting i bilder. Jeg ser det for meg i mitt indre blikk. Det er ikke alltid like lett å skulle gi et fysisk uttrykk for det i form av et maleri, men det er utrolig givende og noen ganger overraskende. Jeg har til Kristi åpenbaringsdag, som dagen heter i kirken, søndag 4. februar gitt et uttrykk for mitt møte med bibelteksten som var prekentekst i kirkene. Den er fra Markusevangeliets 9. kapittel, versene 2-13. Bildet kan du se øverst i dette blogginnlegget. Fotografiet viser dessverre ikke helt slik det er i virkeligheten da jeg har brukt glitter som ikke kommer så godt fram på fotografiet.

Disiplene får se Jesu herlighet: 2 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, 3 og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. 4 Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. 5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 6 Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. 7 Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» 8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem. 9 På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. 10 De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. 11 Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» 12 Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? 13 Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»