Litt om mandalaene


Som kunstterapeut og prest ønsker jeg å forene en intuitiv, spirituell og ubevisst bildeprosess med den kirkelige bakgrunnen jeg har og de fortellingene som danner grunnlaget for den kristne tro. Mandalaene er verken illustrasjon til bibeltekstene, teologiske tanker eller dogmatiske «sannheter». Jeg er i mitt arbeid med mandalaene ute etter å gi et uttrykk for det som skjer i meg i møte med med bibelteksten. Hva skjer i min kropp og hvilke sansninger får jeg når jeg leser den aktuelle teksten? Hvilke følelser kjenner jeg? Hvilke fantasier oppstår? Hva aktiveres av mitt eget personlige materiale i møte med teksten? Hva skjer når jeg begynner å tegne et intuitivt bilde og følger prosessen?

Det er til tider en sterk prosess. Mandalaene kan bli veldig personlige. Det er godt å arbeide på en intuitiv måte med tekster som bærer mye med seg og som kan oppleves, forståes og tolkes på ulike måter. Jeg ser at min historie og min aktuelle situasjon, min spiritualitet og min åndelige lengsel kommer til uttrykk i mandalaene. Tekstene åpner seg på nye måter og det guddommelige viser seg gjennom den intuitive billedprosessen. Det åpner opp et spirituelt rom i meg.


Jeg viser her en del av mine mandalaer. De ledsages av min egen tekst som kan være en fortelling, en poetisk tekst eller en refleksjon. Av og til kanskje en tolkning ut i fra Jungs analytiske psykologi og/eller av teologisk karakter.


Min inspirasjonskilde er Carl Gustav Jung. Han tegnet en mandala hver morgen i lengre tid. Han brukte også mandalategning i sitt arbeid med pasienter. Ordet mandala er sanskrit og betyr sirkel. Det var C.G. Jung som brakte mandalaen til vesten. Han begynte å bruke dette ordet om sine sirkelrunde bilder. Fra sine mange reiser var det østens mandalaer han mest kunne sammenlikne bildene sine med. Men i stedet for intrikate mønstre slik vi kjenner fra f.eks tibetansk buddhisme er mandalaen i jungiansk forståelse et sirkelrundt bilde som fylles med psykisk innhold. Det er Selvet som uttrykker seg. Mandalaen kan sees på som et symbol på Selvet, altså et symbol på totaliteten av hele vår psyke. Samtidig kan man i følge Jung se på mandalaen som et gudsbilde.



tirsdag 3. november 2020

Å være lykkelig

 



ALLEHELGENS DAG

Jeg reflekterer litt over Allehelgens dag. Det er en litt rar dag. Man minnes de døde. Går på graven og savner dem som er gått bort. I hvert fall er det slik det framstilles. I oktober var det tre år siden mamma døde. Det kjennes både kort og lenge siden ut. For det har skjedd mye etter den tid. Og nå på Allehelgens dag må jeg konstantere at jeg ikke savner henne. Det føles ikke noe OK å innrømme det, men slik er det for meg. 

Jeg har i forbindelse med årets Allehelgens dag lyst til å dele mandalaen og refleksjonen til Allehelgens dag for tre år siden - to uker etter mammas begravelse. 

"Det er Saligprisningene fra Bergprekenen slik den er gjengitt i Matteusevangeliet som den gang - og i år - som er prekentekst. "Salig er den som..." begynner setningene i teksten med, og så angir teksten hvem som er salig. Jeg lurer på om det stemmer med deres opplevelse? Opplever disse seg som salige? For hva er det å være salig? Hva er det for meg å være salig, når er jeg salig? Salig kan bety å være lykkelig. Men hva er lykke? Når er man lykkelig? Når er du lykkelig? Når er jeg lykkelig? Jeg er lykkelig når jeg er en fri sommerfugl. Ikke en sommerfugl som er fanget i et nett, slik jeg følte meg høsten 2004 da den første sommerfuglen viste seg for meg i bildene mine. Det var i en mandala, og det var første gangen jeg tegnet en mandala og hadde ikke hørt om det før. Da var det kirka som var nettet. Nå er jeg fri fra nettet. Jeg tror kanskje sommerfuglen døde i nettet. Men den hadde rukket å formere seg, for jeg har lenge vært i åmestadiet, vært en larve. "Den lille larven Aldrimett" kanskje? Nå har sommerfuglen kommet ut. Den har gjennomgått larvestadiet og vært i kokongen. Sommerfuglen dukker stadig opp. Ikke så lenge av gangen. Den flagrer forbi, men kommer tilbake. Den er fri og lykkelig. Den er fargerik, og den er vanskelig å artsbestemme. "

Det var nok ikke bare kirka som var nettet, men mamma var nok som et nett jeg var surret inn i. Jeg opplever at jeg ved hennes død ble sluppet fri. Sommerfuglen har kommet stadig tilbake i bildene mine, og er hos meg. Ja, et av bildene er til og med alterbilde hos meg, over mitt lille husalter i atelieret. 
Sommerfuglen kan være et symbol for forvandling og nytt liv. Både i dette livet, og det kommende. 

Matt. 5, 1-12: 

Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem:
«Salige er de som er fattige i ånden,
          for himmelriket er deres.
 Salige er de som sørger,
          for de skal trøstes.
 
Salige er de ydmyke,
          for de skal arve jorden.
 
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
          for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige,
          for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet,
          for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred,
          for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
          for himmelriket er deres.
Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.

mandag 2. november 2020

Se videopresentasjon av min nylig avholdte utstilling om mandalaer og arbeidet med bibeltekster på en kunstterapeutisk måte.