Å være lykkelig

 

ALLEHELGENS DAG

Jeg reflekterer litt over Allehelgens dag. Det er en litt rar dag. Man minnes de døde. Går på graven og savner dem som er gått bort. I hvert fall er det slik det framstilles. I oktober var det tre år siden mamma døde. Det kjennes både kort og lenge siden ut. For det har skjedd mye etter den tid. Og nå på Allehelgens dag må jeg konstantere at jeg ikke savner henne. Det føles ikke noe OK å innrømme det, men slik er det for meg. 

Jeg har i forbindelse med årets Allehelgens dag lyst til å dele mandalaen og refleksjonen til Allehelgens dag for tre år siden - to uker etter mammas begravelse. 

"Det er Saligprisningene fra Bergprekenen slik den er gjengitt i Matteusevangeliet som den gang - og i år - som er prekentekst. "Salig er den som..." begynner setningene i teksten med, og så angir teksten hvem som er salig. Jeg lurer på om det stemmer med deres opplevelse? Opplever disse seg som salige? For hva er det å være salig? Hva er det for meg å være salig, når er jeg salig? Salig kan bety å være lykkelig. Men hva er lykke? Når er man lykkelig? Når er du lykkelig? Når er jeg lykkelig? Jeg er lykkelig når jeg er en fri sommerfugl. Ikke en sommerfugl som er fanget i et nett, slik jeg følte meg høsten 2004 da den første sommerfuglen viste seg for meg i bildene mine. Det var i en mandala, og det var første gangen jeg tegnet en mandala og hadde ikke hørt om det før. Da var det kirka som var nettet. Nå er jeg fri fra nettet. Jeg tror kanskje sommerfuglen døde i nettet. Men den hadde rukket å formere seg, for jeg har lenge vært i åmestadiet, vært en larve. "Den lille larven Aldrimett" kanskje? Nå har sommerfuglen kommet ut. Den har gjennomgått larvestadiet og vært i kokongen. Sommerfuglen dukker stadig opp. Ikke så lenge av gangen. Den flagrer forbi, men kommer tilbake. Den er fri og lykkelig. Den er fargerik, og den er vanskelig å artsbestemme. "

Det var nok ikke bare kirka som var nettet, men mamma var nok som et nett jeg var surret inn i. Jeg opplever at jeg ved hennes død ble sluppet fri. Sommerfuglen har kommet stadig tilbake i bildene mine, og er hos meg. Ja, et av bildene er til og med alterbilde hos meg, over mitt lille husalter i atelieret. 

Sommerfuglen kan være et symbol for forvandling og nytt liv. Både i dette livet, og det kommende. 

Matt. 5, 1-12: 

Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem:
«Salige er de som er fattige i ånden,
          for himmelriket er deres.
 Salige er de som sørger,
          for de skal trøstes.
 Salige er de ydmyke,
          for de skal arve jorden.
 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
          for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige,
          for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet,
          for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred,
          for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
          for himmelriket er deres.
Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.