Litt om mandalaene


Som kunstterapeut og prest ønsker jeg å forene en intuitiv, spirituell og ubevisst bildeprosess med den kirkelige bakgrunnen jeg har og de fortellingene som danner grunnlaget for den kristne tro. Mandalaene er verken illustrasjon til bibeltekstene, teologiske tanker eller dogmatiske «sannheter». Jeg er i mitt arbeid med mandalaene ute etter å gi et uttrykk for det som skjer i meg i møte med med bibelteksten. Hva skjer i min kropp og hvilke sansninger får jeg når jeg leser den aktuelle teksten? Hvilke følelser kjenner jeg? Hvilke fantasier oppstår? Hva aktiveres av mitt eget personlige materiale i møte med teksten? Hva skjer når jeg begynner å tegne et intuitivt bilde og følger prosessen?

Det er til tider en sterk prosess. Mandalaene kan bli veldig personlige. Det er godt å arbeide på en intuitiv måte med tekster som bærer mye med seg og som kan oppleves, forståes og tolkes på ulike måter. Jeg ser at min historie og min aktuelle situasjon, min spiritualitet og min åndelige lengsel kommer til uttrykk i mandalaene. Tekstene åpner seg på nye måter og det guddommelige viser seg gjennom den intuitive billedprosessen. Det åpner opp et spirituelt rom i meg.


Jeg viser her en del av mine mandalaer. De ledsages av min egen tekst som kan være en fortelling, en poetisk tekst eller en refleksjon. Av og til kanskje en tolkning ut i fra Jungs analytiske psykologi og/eller av teologisk karakter.


Min inspirasjonskilde er Carl Gustav Jung. Han tegnet en mandala hver morgen i lengre tid. Han brukte også mandalategning i sitt arbeid med pasienter. Ordet mandala er sanskrit og betyr sirkel. Det var C.G. Jung som brakte mandalaen til vesten. Han begynte å bruke dette ordet om sine sirkelrunde bilder. Fra sine mange reiser var det østens mandalaer han mest kunne sammenlikne bildene sine med. Men i stedet for intrikate mønstre slik vi kjenner fra f.eks tibetansk buddhisme er mandalaen i jungiansk forståelse et sirkelrundt bilde som fylles med psykisk innhold. Det er Selvet som uttrykker seg. Mandalaen kan sees på som et symbol på Selvet, altså et symbol på totaliteten av hele vår psyke. Samtidig kan man i følge Jung se på mandalaen som et gudsbilde.



søndag 21. juni 2026

Måltidet - Brød og vin, kaker og kaffe.

 

Kom, for alt er gjort ferdig!


Det store gjestebudet 
En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.» Men Jesus sa til ham: «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han slaven sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’ Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’ Slaven kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til slaven: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Slaven kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’ Da sa herren til slaven: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»

Teksten fra Lukasevangeliets 14. kapittel, versene 15-24 var evangelietekst i kirkene søndag 14. juni 2026, på den søndagen som i kirkeåret heter 3. søndag i treenighetstiden. Hva er det jeg umiddelbart legger merke til i teksten? Hva får teksten meg til å tenke på, eller kjenne på av egen erfaringer og egen historie? 

"Kom, for nå er alt ferdig!" er setningen jeg stopper ved, og som får meg til å tenke på nattverden. Jeg ser for meg en oblat og en kalk med vin. "Kom, for alt er gjort ferdig" heter det i nattverdsliturgien når presten (hen)vender seg til menigheten og det er klart for folk å komme fram for å motta nattverd. Vin og brød, oblat og kalk. Glutenfri og alkoholfri. Glutenfritt! Kan endelig ta i mot med god samvittighet - også uten å skille meg ut (viske fram eller minne på "jeg må ha glutenfritt" eller vise fram en lapp). For det har egentlig aldri blitt gjort ferdig for meg - før de siste årene. Verken ved nattverdsbordet eller ved "gjestebudet". Det har alltid vært å si i fra på forhånd, passe på, kanskje bli glemt, alltid ha med noe eget slik at jeg også får noe å spise. Hva serveres? Alltid ha med eget brød. Og en strategi har vært å flytte pålegget over til mitt eget brød når det har vært servert påsmurt  eller snitter. Middag er bedre. Da kan jeg bare unngå sausen. Hvis det ikke er "moderne" middager slik som lasagne og pai eller quiche da, eller noen finner på å ha pasta i salaten. Men best er buffet eller tapas. Da er det i hvert fall noe jeg kan spise der. Som dessert er is bankers - eller har i hvert fall vært! For nå er det cookies og coockiedough, pepperkaker eller hvetekrisp i boksis også. Fint jeg er glad i kaffe da - og vin! Vin er bra! Hvis jeg ikke kjører bil da. Mange gode kaker - men ingen jeg kan spise. Jeg har altfor ofte sittet der med kaffekoppen mens andre har spist kaker. Ikke minst på kirkekaffer. Men endelig er det blitt glutenfritt også der, slik som denne søndagen da det var hele to! glutenfrie kaker på kirkekaffen. Takk til Byåsen kirke som har glutenfritt! Så endelig får jeg en opplevelse av å kunne delta på lik linje med andre uten å være på vakt, slippe å kjenne meg utenfor - i mitt andre hjem. På kirkekaffe og i nattverden. Jeg vet at mange ikke har kunnet gå til nattverd - fordi de fysisk og av medisinske årsaker, slik som den autoimmune tarmsykdommen cøliaki, ikke har tålt oblaten; brødet. Jesu legeme - gitt for oss. Det livgivende brød - som er sykdomsfremkallende for en del av oss. Men nå: Jesu kropp symbolisert i (glutenfritt) brød og (ofte avalkoholisert) vin, som åndelig føde, fysisk inn i kroppen, til styrke og liv. Det er bare å ta i mot. "Kom, for alt er gjort ferdig"!