Måltidet - Brød og vin, kaker og kaffe.

 

Kom, for alt er gjort ferdig!

Det store gjestebudet 

En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.» Men Jesus sa til ham: «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han slaven sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’ Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’ Slaven kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til slaven: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Slaven kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’ Da sa herren til slaven: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»

Teksten fra Lukasevangeliets 14. kapittel, versene 15-24 var evangelietekst i kirkene søndag 14. juni 2026, på den søndagen som i kirkeåret heter 3. søndag i treenighetstiden. Hva er det jeg umiddelbart legger merke til i teksten? Hva får teksten meg til å tenke på, eller kjenne på av egen erfaringer og egen historie? 

"Kom, for nå er alt ferdig!" er setningen jeg stopper ved, og som får meg til å tenke på nattverden. Jeg ser for meg en oblat og en kalk med vin. "Kom, for alt er gjort ferdig" heter det i nattverdsliturgien når presten (hen)vender seg til menigheten og det er klart for folk å komme fram for å motta nattverd. Vin og brød, oblat og kalk. Glutenfri og alkoholfri. Glutenfritt! Kan endelig ta i mot med god samvittighet - også uten å skille meg ut (viske fram eller minne på "jeg må ha glutenfritt" eller vise fram en lapp). For det har egentlig aldri blitt gjort ferdig for meg - før de siste årene. Verken ved nattverdsbordet eller ved "gjestebudet". Det har alltid vært å si i fra på forhånd, passe på, kanskje bli glemt, alltid ha med noe eget slik at jeg også får noe å spise. Hva serveres? Alltid ha med eget brød. Og en strategi har vært å flytte pålegget over til mitt eget brød når det har vært servert påsmurt  eller snitter. Middag er bedre. Da kan jeg bare unngå sausen. Hvis det ikke er "moderne" middager slik som lasagne og pai eller quiche da, eller noen finner på å ha pasta i salaten. Men best er buffet eller tapas. Da er det i hvert fall noe jeg kan spise der. Som dessert er is bankers - eller har i hvert fall vært! For nå er det cookies og coockiedough, pepperkaker eller hvetekrisp i boksis også. Fint jeg er glad i kaffe da - og vin! Vin er bra! Hvis jeg ikke kjører bil da. Mange gode kaker - men ingen jeg kan spise. Jeg har altfor ofte sittet der med kaffekoppen mens andre har spist kaker. Ikke minst på kirkekaffer. Men endelig er det blitt glutenfritt også der, slik som denne søndagen da det var hele to! glutenfrie kaker på kirkekaffen. Takk til Byåsen kirke som har glutenfritt! Så endelig får jeg en opplevelse av å kunne delta på lik linje med andre uten å være på vakt, slippe å kjenne meg utenfor - i mitt andre hjem. På kirkekaffe og i nattverden. Jeg vet at mange ikke har kunnet gå til nattverd - fordi de fysisk og av medisinske årsaker, slik som den autoimmune tarmsykdommen cøliaki, ikke har tålt oblaten; brødet. Jesu legeme - gitt for oss. Det livgivende brød - som er sykdomsfremkallende for en del av oss. Men nå: Jesu kropp symbolisert i (glutenfritt) brød og (ofte avalkoholisert) vin, som åndelig føde, fysisk inn i kroppen, til styrke og liv. Det er bare å ta i mot. "Kom, for alt er gjort ferdig"!