Overveldet av ild og lys

 

Engelen

Julaften

Juleevangeliet står Lukasevangeliets kapitel 2:

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
    Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
    Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
          «Ære være Gud i det høyeste,
          og fred på jorden
          blant mennesker Gud har glede i!»
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»  Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Engelen - symbolet for det guddommelige nærvær. Fugl Føniks - symbolet for oppstandelse og nytt liv fra det som er brent opp og lagt øde. Engelen og fugl Føniks smelter sammen. Begge lysende. Begge skremmende, mektig og fryktinngytende. Begge fortærende - og livgivende. Slik symboler ofte er med både et positivt og et negativt aspekt, skjønt det negative kan også ofte være positivt, og omvendt. Ilden, og det guddommelige nærvær nærer og gir varme, men kan også være skremmende. Det fascinerer oss, tiltrekker oss vår oppmerksomhet og vi ønsker å komme nærmere. Men det kan også overvelde oss.  Vi kan oppleve at det blir for mye liksom, at vi ikke klarer å romme det. Da kan vi bli skremt og redde. Det å oppleve det guddommelige på denne måten kan være forbundet med det å dø. Derfor sier engelen: Frykt ikke. Jeg kommer til dere med bud om en stor glede. Både engelen og fugl Føniks bringer bud om noe nytt. Et nytt "barn", et nytt lys. 

Det folk som vandrer i mørket

får se et stort lys,

over dem som bor i skyggelandet

stråler lyser fram  

                               Jes. 9,2

Ny forståelse og innsikt

Frukten i ditt morsliv

Vi har kommet fram til 4. søndag i advent. Teksten for denne siste søndagen før jul forteller om møtet mellom Maria, Jesu mor, og hennes slektning Elisabeth, som begge er gravide.

Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» Luk. 1,39-45

Her er Maria gravid. Hun bærer det nye i seg. Hva er det nye, hva er hun "gravid" med? 

Bildet viser ei bok, noe som brenner, en flamme eller en brann, og en fugl. Det er boka som brenner, og den blir til aske til slutt. Opp fra asken stiger en fugl, en fugl Føniks. "Ifølge sagnet lever Føniks mellom 500 og 1000 år. Mot slutten av livsløpet flyr den til den hellige byen Heliopolis, hvor den bygger et reir av myrra i tempelet til solguden Ra. Ved soloppgang antennes reiret av gløden til morgenrøden, og både reiret og fuglen brenner kraftig og blir til aske. Fra denne asken gjenoppstår Føniks som en ung, ny fugl, som stiger høyt opp på himmelen." (Wikipedia). Fugl Føniks blir dermed et symbol på noe nytt som oppstår. Det oppstår fra noe som er brent opp, noe som måtte gå til grunne for at det nye skulle stige opp og fram. I bildet forstår jeg motivet som en hellig ild som lyser og brenner. En ild i det indre, i det indre i mennesket. En rensende og fornyende ild. En ild som brenner opp det gamle, det som ikke duger lenger. Og noe livskraftig og levedyktig stiger opp. 

Hva er det som ikke duger lenger? Hva er det som stiger fram? For meg er det den gamle skriftforståelsen og forståelsen av mennesket som ikke duger lenger; en bokstavtro på fortellingene og de andre tekstene i Bibelen. Jeg ser på dem som symbolfortellinger; tekster som sier noe dypere om det å være menneske. Jeg ser mange symboler i tekstene. Symboler som peker utover seg selv og som binder ulike forhold sammen (symbol, fra gresk: symballein = å kaste sammen), og som gir en uuttømmelig kilde til inspirasjon og vekst. Slik som graviditet  - barnet i magen i denne teksten. Det ubevisste i meg viser seg i symboler, og denne gangen peker "barnet i magen" på nye symboler: Boka, ilden og fuglen. Fugl Føniks som er på vei opp. Noe nytt er på vei. En ny inspirasjon, en ny giv, en ny forståelse og nye innsikter. I mitt liv. For Maria kan selvsagt sees på som et aspekt av oss selv. Vi kan alle ha en "Mariadel" i oss. En del i oss som bærer på noe nytt, en ny livsimpuls. Kanskje denne julen kan vise mer av hva det nye er? Da gjenstår det å se hva som åpenbarer seg. God jul!

Livskraft, kunnskap og visdom

 

Treet og slangen

2. søndag i advent

Det er andre søndag i advent. Ikke så mye verken ute eller i teksten for dagen som minner om advent og førjulstid. 

Mitt uttrykk for dagens tekst viser et tre og en slange. Så er det en figur øverst til venstre i mandalaen. Det kan være et egg. Ja, ja, vi er i adventstiden, tiden der vi venter på at Jesus skal bli født. Så egget kan få være "livmoren", eller symbolet for at noe nytt skal komme. 

Treet som et mektig symbol har dukket opp i teksten og i bildet. Slangen har fått en framtredende plass. Den kommer ut av treets stamme, samtidig som den peker på treet. Slangen kan være et symbol på livskraft. Den peker på treet som har potensialer i seg. Livet vil vise seg på nytt. Slangen handler også om visdom, tenker jeg. Den gir bud om en visdom og en kunnskap som mennesket bærer i seg. Slangen får menneskets øyne til å åpnes - til livskrafen, visdommen og kunnskapen inni seg. Den kunnskapen og visdommen som ble inkarnert i det lille barnet for 2000 år siden, og som vi kan hente fram i oss når vi kommer i kontakt med den vi er ment å være. 

God advent  - med å forberede det som skal komme av nytt liv, kunnskap og visdom.

Luk. 21, 27-36: Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» Han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»