Vi har kommet fram til 4. søndag i advent. Teksten for denne siste søndagen før jul forteller om møtet mellom Maria, Jesu mor, og hennes slektning Elisabeth, som begge er gravide.
Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» Luk. 1,39-45
Her er Maria gravid. Hun bærer det nye i seg. Hva er det nye, hva er hun "gravid" med?
Bildet viser ei bok, noe som brenner, en flamme eller en brann, og en fugl. Det er boka som brenner, og den blir til aske til slutt. Opp fra asken stiger en fugl, en fugl Føniks. "Ifølge sagnet lever Føniks mellom 500 og 1000 år. Mot slutten av livsløpet flyr den til den hellige byen Heliopolis, hvor den bygger et reir av myrra i tempelet til solguden Ra. Ved soloppgang antennes reiret av gløden til morgenrøden, og både reiret og fuglen brenner kraftig og blir til aske. Fra denne asken gjenoppstår Føniks som en ung, ny fugl, som stiger høyt opp på himmelen." (Wikipedia). Fugl Føniks blir dermed et symbol på noe nytt som oppstår. Det oppstår fra noe som er brent opp, noe som måtte gå til grunne for at det nye skulle stige opp og fram. I bildet forstår jeg motivet som en hellig ild som lyser og brenner. En ild i det indre, i det indre i mennesket. En rensende og fornyende ild. En ild som brenner opp det gamle, det som ikke duger lenger. Og noe livskraftig og levedyktig stiger opp.
Hva er det som ikke duger lenger? Hva er det som stiger fram? For meg er det den gamle skriftforståelsen og forståelsen av mennesket som ikke duger lenger; en bokstavtro på fortellingene og de andre tekstene i Bibelen. Jeg ser på dem som symbolfortellinger; tekster som sier noe dypere om det å være menneske. Jeg ser mange symboler i tekstene. Symboler som peker utover seg selv og som binder ulike forhold sammen (symbol, fra gresk: symballein = å kaste sammen), og som gir en uuttømmelig kilde til inspirasjon og vekst. Slik som graviditet - barnet i magen i denne teksten. Det ubevisste i meg viser seg i symboler, og denne gangen peker "barnet i magen" på nye symboler: Boka, ilden og fuglen. Fugl Føniks som er på vei opp. Noe nytt er på vei. En ny inspirasjon, en ny giv, en ny forståelse og nye innsikter. I mitt liv. For Maria kan selvsagt sees på som et aspekt av oss selv. Vi kan alle ha en "Mariadel" i oss. En del i oss som bærer på noe nytt, en ny livsimpuls. Kanskje denne julen kan vise mer av hva det nye er? Da gjenstår det å se hva som åpenbarer seg. God jul!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar