Påske

Det er påske, og fortellingen om Jesu lidelse, død og oppstandelse - eller påskemyten - bærer arketypiske symboler i seg som gjør at vi kan kjenne igjen grunntemaer fra vårt eget liv.

Påskens mandalaer er laget som et triptykon. Jeg har festet et rektangulært ark inn i det blå feltet i mandalaen der to sidefelt dekker midtfeltet i sammenbrettet tilstand. Skjærtorsdagens bildeprosess er skapt på triptykonets ytterside i sammenbrettet tilstand. Når man åpner opp dørene åpenbarer langfredagens smerte seg. På 1. påskedag klippet jeg midtfeltet i to og brettet det til side. Da fikk jeg et rent midtfelt og to rene sidefløyer. 1. påskedags nytt liv og håp kunne bli uttrykt. Resultatet har blitt et spennende uttrykk i flere lag. Skjærtorsdagens uttrykk som åpner opp langfredagens smerte som igjen åpner opp for transformasjonen, håp og nytt liv. Historien - fellesskapet, sviket, fornektelsen, ensomheten og smerten er ikke borte. Det ligger i bunn og åpner opp for et rikere perspektiv når man gjennomlever det det fører med seg.


 Vaskevannsfatet

Joh. 13,1-17 Jesus vasker disiplenes føtter

Liggende nede

Et linklede

Vann i et fat

Blankt vann som man kan speile seg i

Føttene stikkes nedi

Ansiktet gjenspeiles

En mosaikk av føtter og ansikt

Hender som bryter vannflaten

Vasker omhyggelig

Føttene løftes opp

Tørkes med linkledet

Ansikt møter ansikt

Blikk møter blikk

Oppløftet

Av å bli speilet

I vann 

som gjør ren

I ansikt 

som lever
og gjør levende

I blikk 

som ser.

Guddommelig kjærlighet

Påskedramaet utspiller seg. Det er god mat, vin og fellesskap, men også svik og fornektelse. Glede og intimt fellesskap blir til sorg og ensomhet. Smerten er til stede og langfredagens mørke knuger. 

  Blodflekket


Matt. 26,30-27,50 Jesu lidelse og død

Nedverdiget
Et linklede
Blodflekket
Purpurrødt
blir til blodrødt
Fiolett
blir til svart
Smerte
Fortvilelse
Ensomhet
Mørke


Etter å ha vært i mørket er det å komme ut av det som å få et nytt liv. Sommerfuglen er for meg et symbol som stadig dukker fram. Håpet. Smerten og det vonde kan bli transformert til nytt liv. For meg er det det 1. påskedag handler om.

Transformasjon

Joh. 20,1-10 Den tomme graven

Transformert

Et linklede

En kokong

Liggende igjen

En sommerfugl

slår ut vingene

Glitrer

i morgensolen

En ny dag

lyser

og farger

himmelen

med sitt gull.

Gullet

- solen -

kroner verden

med sine stråler

Det guddommelige lys

som skinner

i hvert menneske

speiler

deg og meg

i kjærlighet

1. påskedag 2019

Transformasjon

Mandala 1. påskedag 21. april 2019

Tekst: Joh. 20,1-10 Den tomme grav

Transformert

Et linklede

En kokong

Liggende igjen

En sommerfugl

slår ut vingene

Glitrer

i morgensolen

En ny dag

lyser

og farger

himmelen

med sitt gull.

Gullet

- solen -

kroner verden

med sine stråler

Det guddommelige lys

som skinner

i hvert menneske

speiler

deg og meg

i kjærlighet

Skjærtorsdag og langfredag 2019

                                     

                                                Vaskevannsfatet

Mandala og refleksjon med utgangspunkt i teksten for skjærtorsdag 18. april 2019
Joh. 13,1-17 Jesus vasker disiplenes føtter

Liggende nede

Et linklede

Vann i et fat

Blankt vann som man kan speile seg i

Føttene stikkes nedi

Ansiktet gjenspeiles

En mosaikk av føtter og ansikt

Hender som bryter vannflaten

Vasker omhyggelig

Føttene løftes opp

Tørkes med linkledet

Ansikt møter ansikt

Blikk møter blikk

Oppløftet

Av å bli speilet

I vann 

som gjør ren

I ansikt 

som lever
og gjør levende

I blikk 

som ser.

Guddommelig kjærlighet



                                             
                                                 

                                                 Blodflekket

Mandala og refleksjon knyttet til langfredag 19. april 2019
Matt. 26,30-27,50 Jesu lidelse og død

Nedverdiget
Et linklede
Blodflekket
Purpurrødt
blir til blodrødt
Fiolett
blir til svart
Smerte
Fortvilelse
Ensomhet
Mørke

Palmesøndag 14. april 2019

Mandala og refleksjon til palmesøndag 14. april 2019

Joh. 12,1-13: Jesus blir salvet i Betania + Inntoget i Jerusalem

Hun smører føttene mine. Jeg kjenner den myke og vare berøringen av hendene hennes. Hun varmer og masserer, masserer og varmer. Trykker varsomt på enkelte punkter. Det berører. Det er som om noe slipper taket. En uro? En uro for alt som ligger foran? En dødsangst? Redsel for lidelsen? Jeg gjør meg sårbar. Det er slik det er å være menneske. Og nå sitter hun her og smører, masserer og berører føttene mine. De føttene som om litt vil bli blodige. Ikke fordi jeg har gjort noe galt, men fordi de mangler innsikt. Jeg gjør meg sårbar, og jeg vil bli såret. Jeg kommer til å måtte gå inn i lidelsen og mørket. Jeg kommer til å stige opp igjen. Det vet jeg nå - på denne siden av mørket. Men vet jeg det når jeg er der nede - i underverden, i dødsriket, i gudsforlattheten, i depresjonen? Nå begynner jeg å kjenne duften av salven hun bruker. Den er beroligende. Jeg kjenner at uroen begynner å slippe taket. Hun fortsetter å massere. Det gjør godt. Hun er helt tilstede i det hun gjør. Jeg synker inn i en underlig ro. Duften har fylt hele huset. Jeg er omsluttet av duften og av nærværet. Hennes nærvær - og mitt nærvær. Vi er nærværende. Vi er i øyeblikket. Vi er i kontakten. Det er meg og henne - og rommet i mellom. Hennes hender - masserer og berører mine føtter - sårbare. Hender som berører føtter. De hendene som gir omsorg til de føttene som snart skal gå en vei. Men akkurat nå er det bare hender og føtter som møtes - og to par øyne. Hjerter som slår. Vi er omsluttet - av duften, av nærværet, av det guddommelige. Ja, for det er det det er: Et guddommelig nærvær. Et nærvær som er så utrolig vakkert. Så vart og sterkt på samme tid. Duften av det hellige. Nærværet av det guddommelige. Lyset fra det indre. Kjærligheten i hendene. Visdommen i hjertet. Det er noe dypt autentisk. Det er noe som bare er. Fordi vi bare er? Fordi jeg er? Fordi jeg er den jeg er, den som er, den værende?