Litt om mandalaene


Som kunstterapeut og prest ønsker jeg å forene en intuitiv, spirituell og ubevisst bildeprosess med den kirkelige bakgrunnen jeg har og de fortellingene som danner grunnlaget for den kristne tro. Mandalaene er verken illustrasjon til bibeltekstene, teologiske tanker eller dogmatiske «sannheter». Jeg er i mitt arbeid med mandalaene ute etter å gi et uttrykk for det som skjer i meg i møte med med bibelteksten. Hva skjer i min kropp og hvilke sansninger får jeg når jeg leser den aktuelle teksten? Hvilke følelser kjenner jeg? Hvilke fantasier oppstår? Hva aktiveres av mitt eget personlige materiale i møte med teksten? Hva skjer når jeg begynner å tegne et intuitivt bilde og følger prosessen?

Det er til tider en sterk prosess. Mandalaene kan bli veldig personlige. Det er godt å arbeide på en intuitiv måte med tekster som bærer mye med seg og som kan oppleves, forståes og tolkes på ulike måter. Jeg ser at min historie og min aktuelle situasjon, min spiritualitet og min åndelige lengsel kommer til uttrykk i mandalaene. Tekstene åpner seg på nye måter og det guddommelige viser seg gjennom den intuitive billedprosessen. Det åpner opp et spirituelt rom i meg.


Jeg viser her en del av mine mandalaer. De ledsages av min egen tekst som kan være en fortelling, en poetisk tekst eller en refleksjon. Av og til kanskje en tolkning ut i fra Jungs analytiske psykologi og/eller av teologisk karakter.


Min inspirasjonskilde er Carl Gustav Jung. Han tegnet en mandala hver morgen i lengre tid. Han brukte også mandalategning i sitt arbeid med pasienter. Ordet mandala er sanskrit og betyr sirkel. Det var C.G. Jung som brakte mandalaen til vesten. Han begynte å bruke dette ordet om sine sirkelrunde bilder. Fra sine mange reiser var det østens mandalaer han mest kunne sammenlikne bildene sine med. Men i stedet for intrikate mønstre slik vi kjenner fra f.eks tibetansk buddhisme er mandalaen i jungiansk forståelse et sirkelrundt bilde som fylles med psykisk innhold. Det er Selvet som uttrykker seg. Mandalaen kan sees på som et symbol på Selvet, altså et symbol på totaliteten av hele vår psyke. Samtidig kan man i følge Jung se på mandalaen som et gudsbilde.



mandag 22. april 2019

Påske

Det er påske, og fortellingen om Jesu lidelse, død og oppstandelse - eller påskemyten - bærer arketypiske symboler i seg som gjør at vi kan kjenne igjen grunntemaer fra vårt eget liv.

Påskens mandalaer er laget som et triptykon. Jeg har festet et rektangulært ark inn i det blå feltet i mandalaen der to sidefelt dekker midtfeltet i sammenbrettet tilstand. Skjærtorsdagens bildeprosess er skapt på triptykonets ytterside i sammenbrettet tilstand. Når man åpner opp dørene åpenbarer langfredagens smerte seg. På 1. påskedag klippet jeg midtfeltet i to og brettet det til side. Da fikk jeg et rent midtfelt og to rene sidefløyer. 1. påskedags nytt liv og håp kunne bli uttrykt. Resultatet har blitt et spennende uttrykk i flere lag. Skjærtorsdagens uttrykk som åpner opp langfredagens smerte som igjen åpner opp for transformasjonen, håp og nytt liv. Historien - fellesskapet, sviket, fornektelsen, ensomheten og smerten er ikke borte. Det ligger i bunn og åpner opp for et rikere perspektiv når man gjennomlever det det fører med seg.


 Vaskevannsfatet

Joh. 13,1-17 Jesus vasker disiplenes føtter

Liggende nede
Et linklede
Vann i et fat
Blankt vann som man kan speile seg i
Føttene stikkes nedi
Ansiktet gjenspeiles
En mosaikk av føtter og ansikt
Hender som bryter vannflaten
Vasker omhyggelig
Føttene løftes opp
Tørkes med linkledet
Ansikt møter ansikt
Blikk møter blikk
Oppløftet
Av å bli speilet
I vann 
som gjør ren
I ansikt 
som lever
og gjør levende
I blikk 
som ser.
Guddommelig kjærlighet


Påskedramaet utspiller seg. Det er god mat, vin og fellesskap, men også svik og fornektelse. Glede og intimt fellesskap blir til sorg og ensomhet. Smerten er til stede og langfredagens mørke knuger. 

   Blodflekket
Matt. 26,30-27,50 Jesu lidelse og død

Nedverdiget
Et linklede
Blodflekket
Purpurrødt
blir til blodrødt
Fiolett
blir til svart
Smerte
Fortvilelse
Ensomhet
Mørke


 Etter å ha vært i mørket er det å komme ut av det som å få et nytt liv. Sommerfuglen er for meg et symbol som stadig dukker fram. Håpet. Smerten og det vonde kan bli transformert til nytt liv. For meg er det det 1. påskedag handler om.
Transformasjon

Joh. 20,1-10 Den tomme graven

Transformert
Et linklede
En kokong
Liggende igjen
En sommerfugl
slår ut vingene
Glitrer
i morgensolen
En ny dag
lyser
og farger
himmelen
med sitt gull.

Gullet
- solen -
kroner verden
med sine stråler
Det guddommelige lys
som skinner
i hvert menneske
speiler
deg og meg
i kjærlighet
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)