Å våge leve livet åpent

26. januar 2020: Luk.18, 35-43 Den blinde ved Jeriko

Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

Etter å ha lest teksten la jeg hendene mine over øynene mine. Hva skal jeg tegne i dag, tenkte jeg. Da kom jeg på en sang som vi sang ofte i min ungdomstid:

Öppna mina knutna händer
så at jag kan ta emot
öppna mina slutna ögon
så att jag kan se,
öppna också hela hjärtat
så at jag kan ta emot
livet som du anförtror mig
nu och varje dag.

Sangen var med bevegelser. Først knyttete hender, som så åpnes. Så hendene for øynene, som så tas vekk. Krysse armene over brystet, for så å åpne dem og rekke dem fram, og så rekke armene opp. Da jeg la hendene mine foran øyene i dag husket jeg plutselig på denne bevegelsen i sangen. Eller: Det var kroppen som husket. Kroppen husker! Den husker hvilke bevegelser den har gjort. Gode og vonde. Jeg kjente at det var noe med de knyttede hendene. Jeg begynte å tegne min egen knyttede hånd. Jeg kjente da at det var slitsomt å holde hånden knyttet. Ikke rart at det tar mye krefter å knyte seg, å være lukket, å være forknytt, å ha problemer med tilknytning.

La meg åpne meg og være åpen for det som skjer. La meg våge livet, våge det åpne livet, og våge å leve det.

Det åpner seg

 

12. januar 2020
Matt. 3,13-17 Jesus blir døpt

Jeg er stadig opptatt av lyset. Lyset som titter fram, glimter fram, bryter fram, stråler fram. Gjennom skyer. Gjennom det mørke. Gjennom det som hindrer. Det er som himmelen åpner seg. At det er noe som åpner seg. At noe guddommelig åpner seg. At jeg åpner meg. At jeg åpner meg for lyset - i meg og rundt meg. For det guddommelige  - i meg og rundt meg. At jeg åpner meg for det som skjer. Og jeg lar det skje.

(Se bort fra den blå linja på bildet som var et hendig lite uhell. Kanskje finnes det en mening med den også?)

"Og se, himmelen åpnet seg."

Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?»Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

Stjernen og vismannen inni oss.

Matt. 2,1-12 Vismennene hyller Jesus.  Kristi åpenbaringsdag 5. januar 2020

I denne fortellingen om vismennene er det stjernen som blinker seg ut! Stjernen som ledet de vise menn dit de var på vei. En stjerne som lyste og som ledet dem. En klar, lys stjerne som vismennene så. Mye har vært studert og skrevet om denne stjernen, som antakelig var en sammenstilling av to planeter. Det kan være riktig, og fint å vite noe om. Også om hvem disse vismennene var. De var magikere, eller magioi som det heter på gresk. De var antakelig fra Persia og var stjernetydere, eller astrologer. De kunne lese stjernene og tolke hva de kunne bety i menneskenes liv og historie.
  Ettersom jeg leser og arbeider med bibelfortellingene på den måten jeg gjør når jeg tegner mandalaene, og på den måten jobber kunstterapeutisk med fortellingene, får jeg mer og mer tro på at fortellingene vi finner i Bibelen er mytologiske fortellinger.  I hvert fall er de konstruerte for å fortelle noe. Fortellingene formidler noe, de er forkynnelse for å fortelle om Jesus på sin måte. Men jeg tror også at de forteller noe om oss, noe om hver enkelt av oss, og om ulike sider i oss. Slik som en drøm kan forståes som en fortelling eller et drama med et budskap til den som drømmer. Drømmene inneholder mange symboler som kjedes sammen til en sammenhengende fortelling eller historie. Når vi våkner opplever vi at drømmen er veldig reell, og at vi faktisk har drømt om den personen eller det huset eller hendelsen som vi ser i drømmen. Men man kan forstå drømmen på et dypere plan. Hva kan huset symbolisere? Eller den personen vi drømte om? Kan det være en side ved meg selv? Slik tenker jeg om denne bibelfortellingen også. I denne måten å forstå drømmer og tekst på kan det være fruktbart å se på hva man fester oppmerksomheten ved. Hvor er det følelsesmessige høydepunktet? Hva forbinder jeg med det? Hvilke assosiasjoner får jeg?
  I teksten om de tre vise menn er det altså stjernen som blinker seg ut. Kan teksten handle om å se stjernen som leder meg? Se stjernen som er inni meg og som kan lede meg på riktig vei? Også når det er mørkt? At det er en stjerne inni meg? Både når det er lyst, og når det er mørkt. Stjernen er jo der - i rommet uansett om det er natt eller dag. Og at jeg må følge min indre stjerne som vil lede meg på veien dit jeg skal?
  Stjernen viste seg for vismennene da et barn, Jesus, ble født. Kanskje kan man se det som et symbol på at når et menneske blir født begynner stjernen inni oss å lyse?
   Og vismennene? Kan de være et uttrykk for den indre vismannen eller -kvinnen? Vismannen går for å være et arketypisk symbol på den indre instansen som vet, ikke ut fra det rasjonelle, men ut fra nettopp visdommen, klokheten. Den som kan rettlede. Og visdommen  - sofia - er nettopp det kvinnelige prinsipp hos Gud.
   Vår indre vismann vet å følge den indre stjernen - den indre instansen, gudslyset - den veien vi må gå. Min indre vismann eller -kvinne vet å følge den indre stjernen som begynte å lyse da jeg ble født. Jeg oppfordres til å lytte til vismannen!