Stjernen og vismannen inni oss.

Matt. 2,1-12 Vismennene hyller Jesus.  Kristi åpenbaringsdag 5. januar 2020

I denne fortellingen om vismennene er det stjernen som blinker seg ut! Stjernen som ledet de vise menn dit de var på vei. En stjerne som lyste og som ledet dem. En klar, lys stjerne som vismennene så. Mye har vært studert og skrevet om denne stjernen, som antakelig var en sammenstilling av to planeter. Det kan være riktig, og fint å vite noe om. Også om hvem disse vismennene var. De var magikere, eller magioi som det heter på gresk. De var antakelig fra Persia og var stjernetydere, eller astrologer. De kunne lese stjernene og tolke hva de kunne bety i menneskenes liv og historie.
  Ettersom jeg leser og arbeider med bibelfortellingene på den måten jeg gjør når jeg tegner mandalaene, og på den måten jobber kunstterapeutisk med fortellingene, får jeg mer og mer tro på at fortellingene vi finner i Bibelen er mytologiske fortellinger.  I hvert fall er de konstruerte for å fortelle noe. Fortellingene formidler noe, de er forkynnelse for å fortelle om Jesus på sin måte. Men jeg tror også at de forteller noe om oss, noe om hver enkelt av oss, og om ulike sider i oss. Slik som en drøm kan forståes som en fortelling eller et drama med et budskap til den som drømmer. Drømmene inneholder mange symboler som kjedes sammen til en sammenhengende fortelling eller historie. Når vi våkner opplever vi at drømmen er veldig reell, og at vi faktisk har drømt om den personen eller det huset eller hendelsen som vi ser i drømmen. Men man kan forstå drømmen på et dypere plan. Hva kan huset symbolisere? Eller den personen vi drømte om? Kan det være en side ved meg selv? Slik tenker jeg om denne bibelfortellingen også. I denne måten å forstå drømmer og tekst på kan det være fruktbart å se på hva man fester oppmerksomheten ved. Hvor er det følelsesmessige høydepunktet? Hva forbinder jeg med det? Hvilke assosiasjoner får jeg?
  I teksten om de tre vise menn er det altså stjernen som blinker seg ut. Kan teksten handle om å se stjernen som leder meg? Se stjernen som er inni meg og som kan lede meg på riktig vei? Også når det er mørkt? At det er en stjerne inni meg? Både når det er lyst, og når det er mørkt. Stjernen er jo der - i rommet uansett om det er natt eller dag. Og at jeg må følge min indre stjerne som vil lede meg på veien dit jeg skal?
  Stjernen viste seg for vismennene da et barn, Jesus, ble født. Kanskje kan man se det som et symbol på at når et menneske blir født begynner stjernen inni oss å lyse?
   Og vismennene? Kan de være et uttrykk for den indre vismannen eller -kvinnen? Vismannen går for å være et arketypisk symbol på den indre instansen som vet, ikke ut fra det rasjonelle, men ut fra nettopp visdommen, klokheten. Den som kan rettlede. Og visdommen  - sofia - er nettopp det kvinnelige prinsipp hos Gud.
   Vår indre vismann vet å følge den indre stjernen - den indre instansen, gudslyset - den veien vi må gå. Min indre vismann eller -kvinne vet å følge den indre stjernen som begynte å lyse da jeg ble født. Jeg oppfordres til å lytte til vismannen!