Litt om mandalaene


Som kunstterapeut og prest ønsker jeg å forene en intuitiv, spirituell og ubevisst bildeprosess med den kirkelige bakgrunnen jeg har og de fortellingene som danner grunnlaget for den kristne tro. Mandalaene er verken illustrasjon til bibeltekstene, teologiske tanker eller dogmatiske «sannheter». Jeg er i mitt arbeid med mandalaene ute etter å gi et uttrykk for det som skjer i meg i møte med med bibelteksten. Hva skjer i min kropp og hvilke sansninger får jeg når jeg leser den aktuelle teksten? Hvilke følelser kjenner jeg? Hvilke fantasier oppstår? Hva aktiveres av mitt eget personlige materiale i møte med teksten? Hva skjer når jeg begynner å tegne et intuitivt bilde og følger prosessen?

Det er til tider en sterk prosess. Mandalaene kan bli veldig personlige. Det er godt å arbeide på en intuitiv måte med tekster som bærer mye med seg og som kan oppleves, forståes og tolkes på ulike måter. Jeg ser at min historie og min aktuelle situasjon, min spiritualitet og min åndelige lengsel kommer til uttrykk i mandalaene. Tekstene åpner seg på nye måter og det guddommelige viser seg gjennom den intuitive billedprosessen. Det åpner opp et spirituelt rom i meg.


Jeg viser her en del av mine mandalaer. De ledsages av min egen tekst som kan være en fortelling, en poetisk tekst eller en refleksjon. Av og til kanskje en tolkning ut i fra Jungs analytiske psykologi og/eller av teologisk karakter.


Min inspirasjonskilde er Carl Gustav Jung. Han tegnet en mandala hver morgen i lengre tid. Han brukte også mandalategning i sitt arbeid med pasienter. Ordet mandala er sanskrit og betyr sirkel. Det var C.G. Jung som brakte mandalaen til vesten. Han begynte å bruke dette ordet om sine sirkelrunde bilder. Fra sine mange reiser var det østens mandalaer han mest kunne sammenlikne bildene sine med. Men i stedet for intrikate mønstre slik vi kjenner fra f.eks tibetansk buddhisme er mandalaen i jungiansk forståelse et sirkelrundt bilde som fylles med psykisk innhold. Det er Selvet som uttrykker seg. Mandalaen kan sees på som et symbol på Selvet, altså et symbol på totaliteten av hele vår psyke. Samtidig kan man i følge Jung se på mandalaen som et gudsbilde.



søndag 9. mai 2021

Få, finne og lukke opp. Eller: lukke opp, finne og få.

 


Se for deg at du befinner deg et sted ute i naturen. Du sitter på en stein og ser ut i landskapet. Hvordan ser det ut der du er? Hører du noen lyder? Lukter du noe? Hvordan er stemningen?  Så ser du en vei som går bortover. Du reiser deg og bestemmer deg for å følge veien. Hvordan kjennes det ut å gå på den veien?  Er det en grusvei? En mosegrodd vei? En asfaltvei? En sti? Er den lett eller tung å gå på? Er den bred eller smal? Er den rett eller svinger den seg? Hvordan er veien? Hvordan ser det ut langs veien? Er det noen lyder eller lukter? Hva tenker du på mens du går på veien? 

Nå ser du et hus i det fjerne. Du blir nysgjerrig på huset og går nærmere. Nå ser du huset tydeligere. Du kommer fram til huset. Hvordan ser det ut? Er det stort eller lite? Hvilken farge har det? Hvilke materialer er det bygd av? 

Nå står du utenfor døra. Hvordan ser døra ut? Er døra lukket eller åpen? Om den er lukket åpner du døra og går inn. Du ser deg rundt inni huset. Hvordan ser det ut? Du går fra rom til rom. I et av rommene får du øye på en kiste. Du går bort til den og åpner den. Du strekker hånden ut og tar opp noe fra kista. Hva er det? 

Mens du står der, får du øye på en skikkelse. Skikkelsen kommer nærmere. Nå står skikkelsen like ved deg. Skikkelsen sier at det er en gave til deg. Du står et øyeblikk, takker for gaven, og tar så farvel med skikkelsen. Du tar med deg det du fant i kista, går ut av rommet og ut av huset. Du finner veien du kom, og går tilbake den veien du kom fra. Du kommer så til steinen der du satt. Sitt nå litt i stillhet med gaven i hendene dine mens du sakte kommer tilbake til det rommet der du rent fysisk befinner deg. 


Det er 6. søndag i påsketiden, og bibelteksten for i dag er en bit av Bergprekenen. Dagen handler tradisjonelt om bønn fordi begynnelsen av prekenteksten er de kjente ordene "Be, så skal du få. Let, så skal du finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på skal det lukkes opp for." (Matt.7,7-8). Jeg ble opptatt av ordene "få", "finne" og "lukkes opp". Ikke at vi ber, leter og banker på, men at vi får, finner og lukker opp. At vi lukker opp til vårt eget  hus, finner noe der og får noe som vi tar med oss videre. Vårt eget hus i denne sammenhengen er ikke det fysiske huset vi bor i, men oss selv. Det å våge å gå inn i oss selv, gå rundt i de mange rommene som vi inneholder og oppdage skjulte skatter. Det er som store eller små gaver vi kan ta med oss videre i møte med hverdagen. Glemte og gjemte skatter, ressurser som du kanskje ikke visste du hadde fordi de ikke ble verdsatt da du var barn, eller at du måtte legge dem vekk på et tidspunkt i livet. 

Hvis du vil kan du tegne eller male det du fant i kista eller det som ble sterkest for deg i meditasjonen over. 


Matt. 7,7-12: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)