"Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.» Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa." (Luk. 18, 31-34) er teksten som er satt opp for kirkene på Fastelavnssøndag i år. Så kan man lure på hva den har med fastelavnsboller og fastelavnsris å gjøre, og denne søndagen som er slutten på vinterferien.
"Landet er invadert. Det er soldater synlig i gatene. Det er mange folk, og stemningen er til å ta og føle på. Jeg sto i front i en gruppe mennesker som hadde et fellesskap. Det var uenigheter mellom meg og noen sentrale mennesker i samfunnet. Jeg kunne bli nokså rasende, men jeg var opptatt av å ta vare på frøet til utvikling, selvinnsikt og åpenhet vi hadde i gruppa vår, det som kunne vokse seg stort en dag. Det som vil vokse seg stort en dag. Men det koster å være sann. Smerten kan være tung å bære. Jeg kjenner på den nå. Jeg har blitt ført fram for Rådet og blitt dømt. Soldatene, spesielt èn av dem, bruker pisk. Det er dem som har makta i landet nå. Jeg har fått dommen, men har ikke svart et ord. Pisken svir. Det kommer slag på slag. Sårene blir blodige, de svir. Der står jeg til spott og spe. Det er forutsagt at jeg skal stå opp igjen. Men akkurat nå har jeg nok med smerten."
Fastelavnssøndag er søndagen før fasten som innledes på onsdag (askeonsdag). I fasten forbereder man seg til påskens drama, altså det dramaet som utspilte seg i Jerusalem for vel 2000 år siden. Da var Palestina okkupert av romerne. Eller det dramaet som kan utspille seg i et hvert menneskes liv her og nå. Et drama som inneholder vennskap, glede, gode måltider, samhold og styrke, men også intriger, sorg, sinne, bedrag, angst, ensomhet og smerte. Det er det som gjør disse gamle tekstene levende, tenker jeg. At det handler om eksistensielle temaer vi før eller senere må forholde oss til, at vi kan kjenne oss igjen i noe av det som skildres, enten på et konkret eller et symbolsk plan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar