Litt om mandalaene


Som kunstterapeut og prest ønsker jeg å forene en intuitiv, spirituell og ubevisst bildeprosess med den kirkelige bakgrunnen jeg har og de fortellingene som danner grunnlaget for den kristne tro. Mandalaene er verken illustrasjon til bibeltekstene, teologiske tanker eller dogmatiske «sannheter». Jeg er i mitt arbeid med mandalaene ute etter å gi et uttrykk for det som skjer i meg i møte med med bibelteksten. Hva skjer i min kropp og hvilke sansninger får jeg når jeg leser den aktuelle teksten? Hvilke følelser kjenner jeg? Hvilke fantasier oppstår? Hva aktiveres av mitt eget personlige materiale i møte med teksten? Hva skjer når jeg begynner å tegne et intuitivt bilde og følger prosessen?

Det er til tider en sterk prosess. Mandalaene kan bli veldig personlige. Det er godt å arbeide på en intuitiv måte med tekster som bærer mye med seg og som kan oppleves, forståes og tolkes på ulike måter. Jeg ser at min historie og min aktuelle situasjon, min spiritualitet og min åndelige lengsel kommer til uttrykk i mandalaene. Tekstene åpner seg på nye måter og det guddommelige viser seg gjennom den intuitive billedprosessen. Det åpner opp et spirituelt rom i meg.


Jeg viser her en del av mine mandalaer. De ledsages av min egen tekst som kan være en fortelling, en poetisk tekst eller en refleksjon. Av og til kanskje en tolkning ut i fra Jungs analytiske psykologi og/eller av teologisk karakter.


Min inspirasjonskilde er Carl Gustav Jung. Han tegnet en mandala hver morgen i lengre tid. Han brukte også mandalategning i sitt arbeid med pasienter. Ordet mandala er sanskrit og betyr sirkel. Det var C.G. Jung som brakte mandalaen til vesten. Han begynte å bruke dette ordet om sine sirkelrunde bilder. Fra sine mange reiser var det østens mandalaer han mest kunne sammenlikne bildene sine med. Men i stedet for intrikate mønstre slik vi kjenner fra f.eks tibetansk buddhisme er mandalaen i jungiansk forståelse et sirkelrundt bilde som fylles med psykisk innhold. Det er Selvet som uttrykker seg. Mandalaen kan sees på som et symbol på Selvet, altså et symbol på totaliteten av hele vår psyke. Samtidig kan man i følge Jung se på mandalaen som et gudsbilde.



lørdag 5. november 2022

Livssorg og sjeleglede

Fun Christ


Mandalaen denne gang er litt rar. Jeg kjenner en uro ved å se på den. Den kjennes ganske symboltung og surrealistisk. Tittelen på bildet fikk jeg i en drøm. Jeg laget mandalaen fredag før allehelgensdag. Da jeg våknet på lørdagen, våknet jeg med to ord: "Fun Christ" og med følgende drøm som jeg husket fra natten: "En dame viser meg ei bok som jeg begynner å bla i. Det er en fagbok med mye tekst og noen bilder. Så kommer hun med ei bok til. Den er ganske stor i format, og med bare bilder i. Det er helsides bilder og på endel sider er det to eller tre bilder. Boka heter Fun Christ og er en jungiansk billedbok". Jeg oppfatter drømmen som en respons på mandalaen min. Men på hvilken måte forstår jeg ennå ikke. Annet enn at mandalaen min føles urovekkende og surrealistisk, og tittelen Fun Christ også oppfattes som noe spesiell. Fun Christ - hva er det? Morsom Kristus? 

Jeg legger drømmen og tittelen litt til side. Konsentrerer meg om hva det er jeg ser på bildet mitt og hvilke assosiasjoner jeg får. Hva har nå egentlig dette bildet med Allehelgensdag og dagens tekst å gjøre?

Det hvite feltet har form som et egg. Øverst er noe jeg kan se som korstreet der Jesus henger korsfestet. Han henger med hodet bøyd. I bildets nederste halvdel ser jeg en trakt med et øye i åpningen av trakten. Da jeg malte det gikk assosiasjonene mine til den åpne og tomme graven som det strømmer et guddommelig lys fra. Traktens ytterside er oransje. Det kan gi meg en assosiasjon til ild. Det er en svart figur i sentrum av mandalaen. Nederste delen av den er omgitt av det oransje. Jeg får en assosiasjon til fugl Føniks. Fugl Føniks avbildes ofte som oransje eller gul og rød, som for å synliggjøre at den stiger opp i ilden. Min figur er svart. Min figur opplever jeg uansett som en fugl som stiger opp. På hver side av den svarte fuglen er det et øye. Over øynene er det blå øyenskygge. Øyenskygge, ja. Har det noe med skyggen å gjøre? Her er altså en korsfestet og nedbøyd Kristus, en tom grav, en oppstigende fugl, to- tre øyne, guddommelig lys og skygge. 

Jesu lidelse og min lidelse. Det har vært viktig for meg. Det er det som gir Jesu død på korset mening for meg. Bildet viser en oppstandelse. Eller det nye livet. Med lys. Men den bærer også med seg en skygge. Jesus  - og jeg - er sårmerket. Erfaringen fra lidelsen og mørket bærer vi med oss. Kanskje er det en livssorg der - midt i det nye, midt i sjelegleden? Og det har vel noe med Allehelgens dag å gjøre?


Her er bibelteksten for Allehelgensdag 6. november 2022:

Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, Guds rike er deres. Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, dere skal le. Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere, og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! Gled dere på den dagen og hopp av fryd, stor er lønnen dere har i himmelen. Slik gjorde også fedrene med profetene. (Luk. 6,20-23)

 




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar