Hvordan er hjertet ditt?

 

                                                                          Hjertet

2. søndag i advent 7. desember 2025

Vi finner hjerter i alle varianter nå i førjulstiden. Myke hjerter, harde hjerter. Flettete hjerter. Hjerter av keramikk, hjerter av papir, hjerter av glass og hjerter av diverse andre materialer. De kan sees og føles forskjellig ut. Men de uttrykker noe, og hjertet er det fremste symbolet for kjærlighet, og for livet. Hjertet er også et organ. Ulike følelser og tilstander vi opplever som mennesker kan fysisk føles i hjertet, slik som f.eks. angst. Forfatteren av Johannesevangeliet var opptatt av ulike eksistensielle tilstander hos mennesket. Han betoner Jesu ord om lys og mørke, liv og død, håp og mismot, glede og angst. Bibelteksten for 2. søndag i advent er skrevet av forfatteren av Johannesevangeliet: 

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.» (Joh. 14, 1-4)

Jeg har tegnet et hjerte. Hva slags hjerte er det? Det kan sees på to måter (minst). Da jeg tegnet det, prøvde jeg å framstille et hjerte der en tråd er viklet rundt og snører det sammen. Angsten. Da jeg begynte å betrakte det etter at det var ferdig tegnet så jeg noe annet. Da så jeg et hjerte som var satt sammen av flere biter. Det var som et blyglassvindu som var satt sammen av glassbiter, og bitene var festet til hverandre med blyinnfatning. Det dannet et helt bilde, med lyset som kunnes kinne gjennom glassbitene. Jeg synes det nærmest vibrerer av liv. når jeg betrakter hjertet en mer, veksler jeg mellom å se hjertet som der tråden snører det litt sammen, og hjertet som på en mesterlig måte er satt sammen bit for bit. Det er kanskje slik jeg opplever livet for tiden. Det er kanskje slik livet kan oppleves for flere? 

Rundt hjertet er det tegnet en ganske markant svart sirkel. Den kan se litt hard og bastant ut. Men den er tydelig. Den er der for å avgrense og beskytte. Det er ikke en ubevegelig firkant, men en dynamisk sirkel. Det er en sirkel som rommer. Det er en sirkel som beskytter hjertet. Når jeg betrakter bildet ser jeg for meg at det kan komme noen farger og former rundt hjertet etter hvert. Foreløpig må hjertet stå der å vibrere litt. Det må få lov til å bli sett, kjent, rommet og være seg slik det nå kommer til uttrykk. 

Inn til det hellige stedet

 

Eventyrlandskapet

1. søndag i adventstiden 30. november 2025

Matteusevangeliet kapittel 21, v.1-11:

1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! 3 Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» 4 Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten:
5 Si til datter Sion:
Se, din konge kommer til deg,
ydmyk er han og rir på et esel
og på trekkdyrets fole.
6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7 og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8 Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. 9 Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte:
Hosianna, Davids sønn!
Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
Hosianna i det høyeste!
10 Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11 Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

Søndagens fortelling er kanskje ikke en fortelling vi forbinder med jul eller advent. Det er fortellingen om da Jesus red inn i Jerusalem på den dagen som vi har kalt palmesøndag. Men når denne teksten dukker opp nå, hva er det som fester seg hos meg? Hvordan vil et bilde se ut når jeg begynner å tegne uten å tenke for mye på hva det skal bli, når jeg lar bildet og den kreative prosessen få utfolde seg? Og hva opplever jeg i bildet når jeg ser på det jeg har tegnet? Hva ser jeg og hva legger jeg merke til? Hvilke assosiasjoner får jeg og hvor kan det lede meg?

Jeg ser et håpefullt bilde. Det er et bilde jeg kan gå inn i og fantasere. Ja, det leder tanken til noe jeg har sett før og lest før, nemlig i fantacylitteraturen. Blikket mitt leder meg nemlig til den figuren som er nederst til høyre i bildet. Jeg så med en gang den dukket opp at det er en port inn til noe. Porten er omkranset av levende vekster, og jeg syns det lyser på den andre siden av porten. Det er tiltrekkende. Jeg får lyst til å gå inn gjennom porten. På denne siden av porten er fargene dominert av hvitt. Det er mye farge som ligger under det hvite, men det hvite har lagt seg som et teppe over landskapet og fargene der. Det får meg til å kjenne at det er noe som er kaldt, og at det er noe som er frosset. Porten står der og inviterer til å gå inn gjennom den. Den inviterer til å gå inn til det lyse og varme, til et sted der det vokser og gror, til et sted som gir vekst, godhet og varme. Hva slags sted er det? Siden det er helt i begynnelsen av advent og det snart er 1. desember får jeg assosiasjoner til NRK sin julekalender som gikk for noen ar siden, nemlig Snøfall. Barna kunne gå inn gjennom en dør fra den kalde og mørke vinteren til en lys og varm sommer. Det kan se ut som et magisk skifte. Det er en dypt symbolsk framstilling av hvordan man kan oppleve virkeligheten med kulde og mørke, varme og lys, motløshet og mot. ondskap og godhet, fiendskap og fellesskap, håpløshet og håp. Også tidligere i litteratur og film har vi sett noe liknende. C. S. Lewis har i Løven, heksa og klesskapet i Narniaserien latt barna tre inn i en annen virkelighet gjennom et klesskap. Det er en virkelighet som er full av symboler og symbolske hendelser. Det er en indre virkelighet som der utspiller seg. I den virkeligheten utspiller kampen mellom det gode og det onde seg, og løven Aslan vinner tilslutt. Begge disse assosiasjonene gir en klang til bildet mitt. Kanskje opplever jeg virkeligheten som litt tilfrosset, med ensomhet og kulde? Jeg får en opplevelse av at jeg muligens psykisk sett står i den litt kalde og tilfrosne verden. Kanskje er det noe i meg som er tilfrosset? Jeg ser i bildet at det er farger under det hvite. Det er farger og varme der et sted. Det var der før det ble tilfrosset. Kanskje kan jeg prøve å gå inn gjennom porten? Psykisk sett gå til et sted som gir meg varme og muligheter for vekst? Porten kan symbolsk sett stå for en overgang eller en åpning. En åpning til noe nytt. Kanskje det også er en åpning til meg selv? Eller til deler av meg selv som gir mer vitalitet, styrke og kraft? Eller til det hellige stedet som finnes i meg? For det var inn til Jerusalem Jesus red. Jerusalem - det hellige stedet for jødene. Byen, stedet, som lyste av gull og Guds nærvær. Byen og stedet som skulle representere all Guds godhet og styrke. Tempelet var det synlige tegnet på dette. Bildet jeg har tegnet inviterer meg til å gå inn gjennom porten, til det stedet som lyser og viser Gud i meg. Til det stedet der jeg kan tines opp av solen, varme meg ved glørne, og vokse og gro. Til det stedet der snø og hat kan smelte, der fargene kan tre fram, der gullet i meg trer fram. Der livet trer fram og vinner. 

Bli i min kjærlighet

 

Kjærlighet

21. september 2025  

Det er lenge siden jeg har laget en mandala til bibelteksten for søndagen. Kreativiteten har lenge vært stengt. Denne søndagen tvang jeg meg til å gå i atelieret å male. Jeg lar den enkelte se og sanse mandalaen som ble skapt med utgangspunkt i teksten nedenfor.

15. s. i treenighetstiden: Joh. 15,9-12 "Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!  Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen.  Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere."

Hva var det som skjedde? Om å se, om glimt fra Selvet og om åndelige opplevelser

Tittel: Et sløret blikk

Hva var det egentlig som skjedde? Det har jeg lurt på noen ganger når jeg har opplevd at det oppsto krevende situasjoner, når jeg har vært i ulike psykiske prosesser eller hatt åndelige opplevelser. Kanskje var jeg ikke bevisst nok på det skjedde, eller at jeg ikke forsto det som kom opp. En del av det som skjer med oss i livet går det heller ikke an å forstå, men vi kan få en dypere innsikt i og erfaring av noe bakom. 

Les nedenfor om hva noen av Jesu disipler opplevde en dag de var sammen med Jesus, og hvordan jeg reflekterer rundt det etter å ha tegnet bildet som du ser ovenfor.

Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett. (Luk. 9,28-36. Prekentekst for Kristi forklarelsesdag 23/2-2025)

Peter og de andre disiplene hadde falt i dyp søvn står det. De var ikke våkne i forhold til hva som egentlig skjedde. Eller for å si det med et annet bilde: De så det hele gjennom et slør. 

Å se gjennom et slør, eller å se med et sløret blikk er assosiasjonen jeg får når jeg ser på bildet jeg har tegnet. Bildet er et intuitivt bilde for å gi et synlig uttrykk for hva teksten gjør med meg, og hva teksten kan si meg på et dypere plan, hva som berøres av temaer i mitt eget liv. 

Et sløret blikk. Disiplene fikk se Jesu herlighet, men de så ikke betydningen. Blikket deres var sløret, men de fikk allikevel et glimt. De forstod ikke helt, men noe i dem ble beveget og påvirket dem. 

Vi forstår ikke alltid hva som skjer med oss i livet. Vi forstår ikke alltid de opplevelsene vi har, de menneskene vi samtaler med, hva som er meningen med livet og i livet. Vi forstår ikke alltid de fornemmelsene vi får, de innskytelsene vi har, de følelsene som oppstår, de drømmene som kommer om natten eller hva det ubevisste har å fortelle. Når ting fra det ubevisste, ting vi ikke visste at vi bar på kommer opp, og glimt fra Selvet kommer til syne forstår ikke alltid jeget disse glimtene. Det kan skape frykt i en fordi det er ukjent og kan være overveldende. Ved å se nærmere på hva disse glimtene fra Selvet kan innebære kan bevisstheten utvides, og man kan få et utvidet blikk på seg selv og tilværelsen. Da kan blikket bli klarere, og man har mulighet for å se hva det kan handle om. Når man ser dypere sammenhenger kan det for noen være en opplevelse av å se det hellige i en selv og rundt en. Det kan karrakteriseres som en åndelig opplevelse. 

Det kan ta tid før man klarer å integrere de ulike glimtene fra Selvet, fra det innerste i en selv. Disiplene tidde med det de hadde opplevd - i hvert fall en stund. "På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett" (v. 36). Men evangelisten Lukas, som forøvrig var lege, skriver om dette i sitt evangelium. Det gjør også Matteus (Matt. 17, 1-8) og Markus (Mark. 9, 2-8). Så dette ble etterhvert godt kjent. Slike opplevelser kan være nokså sårbare, spesielt når de er ferske. De trenger å integreres for å bli en del av livet og de erfaringene som livet bringer med seg. Slike opplevelser og integrerte erfaringer gjør livet rikere og helere. Det oppleves som unike opplevelser for den enkelte. Det er ikke alle som får slike glimt av Selvet eller av det guddommelige i oss, rundt oss og over oss. Ikke alle kan, vil eller har muligheten til å gå den veien (opp i fjellet  - symbolsk forstått). Det kan være en vei som kan være tung og utfordrende, og blikket kan sløret og det kan være tåkete, og opplevelsene kan være både overveldende og skremmende. Men erfaringen av å se, av å få tatt vekk sløret, av å oppleve helheten kan være enorm. Det kan oppleves som om tid og rom oppheves, slik disiplene opplevde (Moses, Elia og Jesus opplevdes å være tilstede samtidig mens de "i virkeligheten" levde i helt forskjellige tidsepoker, henholdsvis ca 1250, f. Kr, ca 850 f. Kr. og ca 30 e. Kr.) Man bare er. Det er eksistensielle, åndelige erfaringer. Slike erfaringer kan være skjellsettende og "sjelsettende" for den enkelte. Samtidig er det noe universelt og felles over dem. 

Det er mange som har opplevelser, men som ikke tørr å dele dem. Kanskje er det fordi opplevelsene er så ordløse. Man har ikke noe språk. Det er sårbart. Jeg tenker at det kanskje også kan være fordi det knytter seg så mye opp mot selve eksistensen, opp mot det et menneske er, hvordan et menneske blir tatt i mot, og  hvordan et menneske i sine første leveår er i kontakt med seg selv det som er større og omgivelsene. I den perioden har ikke barnet så mye språk. Samtidig har ikke åndelige erfaringer vært så stor del av akademia og den teologiske skoleringen, så mange prester har heller ikke ord for slike erfaringer. Men i dag har legen Lukas gitt oss en fortelling. Bibelen kan sees på som en skriftlig samling av mennesker opplevelser og erfaringer av Gud og det guddommelige. Den jungianske psykologien har gitt oss en modell av menneskets psyke som innebærer både personlige og kollektive komponenter der bl.a. opplevelsen av Gud er inkludert. Den jungianske psykologien sier noe om at man kan erfare Gud, men den sier ikke noe om Gud som sådan. Jung tegnet et rundt bilde hver morgen i lengre tid, en såkalt mandala. De viste hans psykiske tilstand på det gitte tidspunkt. Han mente at sirkelen - mandalaen  - var et symbol på Selvet - totaliteten av hele psyken, og mente samtidig at mandalaen var et gudsbilde. Også jeg har manglet ord for mange åndelige opplevelser og innsikter. Jeg har i dag, slik jeg i mange år har gjort, tegnet en mandala som en respons på søndagens prekentekst. I dag var det fortellingen som legen Lukas har gitt oss om disiplene som fikk se Jesu herlighet, og jeg kom i kontakt med dette ordløse. Jeg kom også i kontakt med sløret som jeg til vanlig ser gjennom, men av og til letter og jeg får sterke glimt av Selvet. Dette ser jeg når jeg betrakter bildet mitt. Et kreativt uttrykk kan slik gi ord til det ordløse. Det kan synliggjøre hva teksten bringer fram i oss, og det kan synliggjøre våre egne opplevelser og erfaringer. Bildene kan være en brobygger mellom Jeget og dets bevissthet, og Selvet - her forstått som totaliteten av hele psyken - og det ubevisste som ligger der. De kan hjelpe til med å romme de små og store glimt som Selvet og det guddommelige viser oss. Sirkelen egner seg godt fordi formen avgrenser på samme tid som den rommer. Nettopp fordi sirkelen rommer kan den være et symbol på psykens strukturerende helhet, det som Jung kaller for Selvet. Det er helheten som vi lengter mot i vår vekst og modning som hele mennesker. Den helheten Livet selv ønsker å vise oss og gi oss. 

Utstillingen "I sirkelens speil"

Velkommen til utstillingen I sirkelens speil 18. februar - 18. mars 2024

I denne utstillingen viser jeg et utvalg av mine kunstterapeutiske mandalaer som er laget med utgangspunkt i bibeltekster. Utstillingen viser hvordan man ved hjelp av å arbeide kunstterapeutisk med bibeltekster og bruke mandalaen som form kan arbeide med sin egen spirituelle og utviklingsmessige prosess. En prosess som er både til heling av sår/traumer og til utvikling og vekst. Bildene som presenteres i utstillingen viser viktige uitviklingstrinn og hvordan prosessen har gått fra lidelse, sinne og opposisjon til en dypere kontakt med egen spiritualitet. Fr mørke og mistillit, til lys og tillit - til egen prosess og til livet.

Sted: Mikaelkirken - Kristensamfunnet i Oslo, Oscars gate 84, 0256 Oslo

Åpning med foredrag Mandala som spirituell og utviklingsmessig prosess søndag 18. februar 2024 kl. 11.30

Åpent ved arrangementer og aktiviteter i Kristensamfunnet i Oslo, se https://mikaelkirken.no/program/

En blendende hvit skikkelse

På toppen av fjellet

Jeg vil i dag lede deg i en visualisering. Jeg vil invitere deg med på en reise eller en tur der du inviteres til å se for deg, forestille deg eller se noe for deg med ditt indre blikk og med dine sanser. 

Se for deg at du er et sted ute i naturen. Foran deg ser du en sti. Du begynner å følge den. Sammen med deg har du tre gode venner. Se for deg at det den ene av dem som går først. Du og de to andre kommer etter. Legg merke til hvordan landskapet er. Er det frodig og grønt? Eller er det mer karrig? Kanskje litt steinete? Kjenn temperaturen og været. Er det varmt, eller er det kaldt?  Er det sol? Eller regner det? Er det overskyet eller klart vær? Du legger merke til hvordan stien kjennes å gå på. Nå ser du at stien begynner å gå oppover i terrenget. Du går på stien oppover, sammen med de andre. Terrenget blir brattere og brattere. Nå kjenner du at det begynner å bli tyngre å gå. Du legger merke til landskapet rundt deg nå. Du ser at stien leder opp på et fjell. Etter en stund ser det ut som at det begynner å flate seg ut. Du kommer opp på et platå. Du ser deg rundt. Hvordan ser det ut der? Hvilke farger se du? Hvordan er vegetasjonen? Er det noen vekster? Lukter du noe, hører du noe? Hva med de andre? Snakker dere om noe? Plutselig ser du et en stor, blendende hvit skikkelse. Så ser du plutselig to skikkelser til, og du hører de snakker sammen. Nå ser du at en sky kommer og skygger for. Du hører en stemme. Stemmen kommer med et budskap. Så ser du at skyen forsvinner og det er bare dere vennene igjen. Det er på tide å vende tilbake. Du tar med deg budskapet og det du så. Du ser stien som dere kom opp, og dere begynner å gå nedover. Du går på stien og ser landskapet. Du hører lydene og kjenner lukten. Dere samtaler. Du lytter til de tre andre, og de andre lytter til deg. Nå er dere nede på flatmark igjen. Du tar med deg samtalen videre på veien. Du går bortover stien der dere kom. Nå er du ved stedet i naturen der dere startet. 

Når du er klar for det kan du se deg omkring i rommet der du sitter. Du ser andre kanskje noen mennesker du kjenner og smiler til dem. Kanskje er det et dyr der i rommet som kommer til deg. Du ser det slik som det pleier å se ut. 

Dersom du ønsker det kan du male et bilde av det som kjentes sterkest ut i visualiseringen. Mal det gjerne innenfor en sirkel - en mandala. Bruk de fargene som dukket opp. La former komme ned på papiret, evnt lerretet. La det som kommer få komme. Kjenn etter i kroppen hva som kjennes og la det få være med. Prøv å gi et uttrykk for din stemning eller en eller flere følelser. Kanskje du blir minnet om noe, slik som et dikt, en hendelse, en person... La det bli smeltet sammen til et bilde innenfor sirkelen. La sirkelen få romme det hele. 

Jeg ser ofte ting i bilder. Jeg ser det for meg i mitt indre blikk. Det er ikke alltid like lett å skulle gi et fysisk uttrykk for det i form av et maleri, men det er utrolig givende og noen ganger overraskende. Jeg har til Kristi åpenbaringsdag, som dagen heter i kirken, søndag 4. februar gitt et uttrykk for mitt møte med bibelteksten som var prekentekst i kirkene. Den er fra Markusevangeliets 9. kapittel, versene 2-13. Bildet kan du se øverst i dette blogginnlegget. Fotografiet viser dessverre ikke helt slik det er i virkeligheten da jeg har brukt glitter som ikke kommer så godt fram på fotografiet.

Disiplene får se Jesu herlighet: 2 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, 3 og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. 4 Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. 5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 6 Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. 7 Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» 8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem. 9 På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. 10 De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. 11 Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» 12 Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? 13 Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»

 

Velkommen til min mandalautstilling

 

Eva Sofie Berg utforsker i sine bilder mandalaen som en form som fylles med et symbolsk og psykisk innhold. Ordet mandala er fra det indiske språket sanskrit og betyr ‘sirkel’. Ofte tenker man på mandalaen som et rundt bilde med et geometrisk mønster. Den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung bruker mandala som betegnelse for «urbilder» som dukker opp i drømmer og visjoner som symbol for ubevisste prosesser. I sitt arbeid utforsker Eva Sofie like gjerne hva som folder seg ut innenfor sirkelen som en dynamisk form som kan gi en trygghet, stabilitet og ro til det som måtte komme i løpet av den prosessen det er å skape et bilde. Eva Sofie Berg har gjort dette til sitt prosjekt. Prosjektet begynte i 2014 og er todelt. Fra juni 2014 til juli 2015 laget hun en mandala hver dag. Målet var å undersøke hva som skjedde med bildene og med henne i denne perioden, personlig og spirituelt. Oppgaven hun ga seg selv var å lage en mandala hver dag i ett år ved bruk av ulike teknikker, formater og materialer. 

Dette arbeidet ledet til del to av prosjektet der hun tar utgangspunkt i en bibeltekst (den fastsatte teksten det prekes over i norske kirker) hver søndag og lager en mandala ut ifra hva som berøres i henne av følelser, sansninger og indre bilder. Deretter reflekterer hun over bildet med utgangspunkt i Jung sin analytiske psykologi, som for henne gir en sakssvarende teori om menneskets psyke og et meningsfullt syn på mennesket og dets spirituelle vesen. Dette er et pågående prosjekt hvor formålet er å arbeide med bibeltekster på en kunst-terapeutisk måte for en bedre åndelig og psykisk helse, vekst og utvikling. 

I utstillingen presenteres mandalaer fra begge disse delene av prosjektet. De viser en bredde og ulikhet i uttrykk, men har likevel en felles tematikk. Fra det kaotiske og mørke som var i verdens begynnelse og som mennesker kan kjenne på inni seg eller i verden i dag, til et harmonisk og ordnet hele som vi også kan gjenkjenne. På veien dit er det skapelse og nyskapelse, som symbolsk kan uttrykkes gjennom det kosmiske verdensegget, og også sommerfuglen som transformeres fra larven via kokongen til den kommer ut som ferdig sommerfugl. Så følger død og oppløsning. Dette er en naturlig syklisk utvikling i menneskets psyke så vel som i naturen. Mennesket kan symbolsk og psykisk sett gjennomgå flere slike sykler. 

Tittel: Sommerfuglen