Litt om mandalaene


Som kunstterapeut og prest ønsker jeg å forene en intuitiv, spirituell og ubevisst bildeprosess med den kirkelige bakgrunnen jeg har og de fortellingene som danner grunnlaget for den kristne tro. Mandalaene er verken illustrasjon til bibeltekstene, teologiske tanker eller dogmatiske «sannheter». Jeg er i mitt arbeid med mandalaene ute etter å gi et uttrykk for det som skjer i meg i møte med med bibelteksten. Hva skjer i min kropp og hvilke sansninger får jeg når jeg leser den aktuelle teksten? Hvilke følelser kjenner jeg? Hvilke fantasier oppstår? Hva aktiveres av mitt eget personlige materiale i møte med teksten? Hva skjer når jeg begynner å tegne et intuitivt bilde og følger prosessen?

Det er til tider en sterk prosess. Mandalaene kan bli veldig personlige. Det er godt å arbeide på en intuitiv måte med tekster som bærer mye med seg og som kan oppleves, forståes og tolkes på ulike måter. Jeg ser at min historie og min aktuelle situasjon, min spiritualitet og min åndelige lengsel kommer til uttrykk i mandalaene. Tekstene åpner seg på nye måter og det guddommelige viser seg gjennom den intuitive billedprosessen. Det åpner opp et spirituelt rom i meg.


Jeg viser her en del av mine mandalaer. De ledsages av min egen tekst som kan være en fortelling, en poetisk tekst eller en refleksjon. Av og til kanskje en tolkning ut i fra Jungs analytiske psykologi og/eller av teologisk karakter.


Min inspirasjonskilde er Carl Gustav Jung. Han tegnet en mandala hver morgen i lengre tid. Han brukte også mandalategning i sitt arbeid med pasienter. Ordet mandala er sanskrit og betyr sirkel. Det var C.G. Jung som brakte mandalaen til vesten. Han begynte å bruke dette ordet om sine sirkelrunde bilder. Fra sine mange reiser var det østens mandalaer han mest kunne sammenlikne bildene sine med. Men i stedet for intrikate mønstre slik vi kjenner fra f.eks tibetansk buddhisme er mandalaen i jungiansk forståelse et sirkelrundt bilde som fylles med psykisk innhold. Det er Selvet som uttrykker seg. Mandalaen kan sees på som et symbol på Selvet, altså et symbol på totaliteten av hele vår psyke. Samtidig kan man i følge Jung se på mandalaen som et gudsbilde.



lørdag 25. mars 2023

Den blå kappen, den røde kjolen og den hvite perlen

 

Eva, Maria og Kristus



Søndag 26. mars 2023 er det Maria budskapsdag. Det er 9 måneder til jul, og i kirkene feires det at Maria, Jesu mor, fikk budskapet om at hun var gravid:

Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne:

«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.

Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,

 og du skal gi ham navnet Jesus.

 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,

 og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.

 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;

 det skal ikke være ende på hans kongedømme.»

Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte:

«Den hellige ånd skal komme over deg,

og Den høyestes kraft skal overskygge deg.

Derfor skal barnet som blir født,

 være hellig og kalles Guds Sønn.

Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37 For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.  (Luk. 1, 26-38).


I kunsten har Maria, Jesu mor, blitt avbildet med blå kappe. Ofte har hun også rød eller lyserød kjole under kappen. Jeg har lenge vært opptatt av Marias blå kappe. Den blå kappen symboliserer i kunsthistorien at Maria er himmeldronningen. Hun har alltid den blå kappen på seg når hun får budskapet fra engelen Gabriel om at hun skal føde en sønn. Ofte får hun en hvit lilje eller har en hvit lilje i hånden som hun har fått av engelen. Det er selve symbolet for konsepsjonen (det øyeblikket unnfangelsen fant sted), og den hvite liljen er derfor Marias attributt (spesielle kjennetegn). Jeg liker godt å ha et alter og pynte dette med lys, tekstiler, steiner og andre symboler. Denne uken pyntet jeg et Maria-alter. Der har liljen fått plass. Marias blå kappe, dessuten den rød kjolen, har gitt inspirasjonen til valg av tekstilene. 

  

Det taktile og sanselige opptar meg. I mandalaen for Maria budskapsdag var det den blå kappen og den røde kjolen som opptok meg. Og det måtte være taktilt og sanselig. Jeg fant fram noe blått, skinnende stoff til kappen, og rødt stoff til kjolen. Ganske nylig ble jeg gjort oppmerksom på at også Jesus bærer blå kappe og en rød kjortel. Det ser vi bl.a. i Leonardo da Vincis berømte maleri Nattverden. Jeg hadde aldri tenkt på det før, og plutselig ga det en dypere mening. Maria og Jesus identifiseres med hverandre. I mitt bilde glir disse over i hverandre. Den røde kjolen eller kjortelen med den blå kappen utenpå. Over er det plassert en tornekrone. Det er Jesu tornekrone. En tornekrone og ikke en kongekrone. En tornekrone som ble plassert på Jesu hode for å håne ham og for å torturere ham. Den smertet. Nedover kappen og kjortelen renner det blod som symbol på smerten. Jeg tenker meg at kjortelen opprinnelig var hvit. Men den ble rød av blod. Rød av smerte. Men også rød av liv. For blod blir også forbundet med livet. Det var Maria som ga Jesus livet. Uten Marias blod kunne ikke Jesus bli født. Marias blod - menstruasjonsblod - kan vi se nederst i bildet, midt under kjolen. Og fortsatt kan også blodet på kappen og kjolen forståes som smerten. Jeg vil tro det smertet Maria da hun sto ved korset og så sønnen sin henge der. Det smertet kan hende både fordi det smerter en mor å se sin sønn ha det vondt, men også fordi hun mister sin sønn. Jeg har plassert en perle i bildet. Er den i halsen eller er den på tornekronen? Slik det kan se ut kan den være en perle på et halskjede som består av tornekronen. En perle kan ofte symbolisere det kostbare. Perlesmykker bæres ofte når man gifter seg. Det er noe vakkert med perleøredobber og perlekjeder. Himmelriket kan sammenliknes med en perle, en kostbar skatt. Perlen bæres rundt halsen i dette bildet. Den bæres som et smykke, en kostbar skatt. Himmelriket bæres med. Perlen har faktisk også fått en enda større plass i bildet enn det kan se ut som. Hele sirkelen (mandalaen) er en perle. I dybdepsykologien symboliserer perlen Selvet, slik mandalaen også gjør. Og vet dere hva? Navnet Maria betyr perle. Maria - og Kristus - bærer i seg hele menneskelivets høyder og dybder, både smerte og glede. De har begge kjent på hva livet rommer. Hva livet er. Hva de selv er. Hva deres Selv er. 

Jeg har kalt bildet Eva, Maria og Kristus. Maria blir ofte kalt den andre Eva, slik Kristus blir kalt den andre Adam. Men det er faktisk ikke det som har gitt dette bildet sin tittel, selv om det gir det en dobbelt klangbunn. Nei, bildet handler om meg, slik de fleste av mine mandalaer gjør. Det handler om meg: Eva. Det handler om min smerte, og min glede, om mine høyder og mine dybder. Men kanskje mest om min smerte. Om en smerte jeg har blitt påført, slik Jesus ble påført en smerte. Og om en hvit kjole  - alba*  -  som ble rød - av smerte og sinne. Om en blå kappe som jeg kan ha som en beskyttelse og som kan symbolisere en "himmel over livet". Om blodet som vitner om livet, og perlen som vitner om verdien. Det verdifulle i livet, det verdifulle i meg, det verdifulle som ligger i å ha Guds rike inni. Det verdifulle i livet selv. 

* Alba betyr hvit og er betegnelsen på prestekjolen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar