Pinse

Sannhetens Ånd skal veilede oss til å se hele sannheten.

Når vi blir født er vi avhengig av at vi blir speilet av vår første omsorgsperson som gjerne er mor. Først når vi blir speilet har vi mulighet for å oppdage hvem vi selv er. Ved å bli speilet og veiledet gjennom barndom og oppvekst får vi mulighet til å se hvem vi er. Blir vi ikke speilet og veiledet av en god nok mor eller far mister vi oss selv og noe av tilliten til verden. Vi vet til slutt ikke hva som er sant for oss. Hvem er vi i den verden vi lever? i den jungianske psykologi brukes begrepet "Selvet" om både sentrum og totaliteten av hele vår psyke. Vi blir født med et Selv, og gjennom barndom og oppvekst skapes Jeget i kontakt med omverdenen. Vi trenger Jeget for å samhandle med andre mens Selvet virkeliggjøres og utfoldes. En mandala kan sees på som et symbol på Selvet. Ved å lage mandalaer kan vi sentrere oss, gå inn i sentrum og stadig øve på å virkeliggjøre Selvet. Ved å gjøre dette som et intuitivt arbeid ved å la mandalaer oppstå, kan Ånden, pusten og livet slippe til, få virke i livet vårt og vi kan la Selvet bli mer og mer virkeliggjort. En slik mandala kan speile den vi er akkurat nå og den prosessen vi er i, hva som opptar oss, hva som bør sees mer på. Vi får en mulighet for å se oss selv.

Når vi er i kontakt med Selvet ser vi oss selv. På vei dit veileder Ånden oss til å se oss selv og virkeligheten slik den viser seg for oss. I mandalaen for denne pinsen har jeg laget en mosaikk av speilbiter. Vi får ikke se et helt og fullt bilde. Vi ser bruddstykker av oss selv. Sannhetens Ånd vil veilede oss inn til midten av oss selv, inn til Gud som speiler den vi innerst inne er. Inn til Selvet, til helheten av vår psyke. Sirkelen er et symbol på dette. Og mandalaen her har et rundt, helt speil i midten. Der kan vi se oss selv helt og fullt. Når vi kommer inn til Selvet ser vi oss selv og kjenner oss selv fullt ut. Dette er et livslangt prosjekt. Men vi kan komme stadig nærmere og se det i glimt. Sannhetens Ånd skal veilede oss til hele sannheten sier Jesus til oss gjennom evangelisten Johannes sine ord i Johannesevangeliets kapittel 16 (fra prekenteksten for søndag før pinse). Jeg tror det er det å kjenne Selvet og veien dit han snakker om. Og at det gir oss den freden han snakker om i prekenteksten for 1. pinsedag (Joh. 14,23-29). "Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet." Mange ulike følelser kan oppstå på denne veien innover, men det kan gi en egen fred i hjertet å kjenne at man følger sin vei inn til seg selv og det som er inni en, alt det som Selvet rommer av kjent og ukjent materiale, guddommelige og menneskelige erfaringer, møter med seg selv og det guddommelige.