Litt om mandalaene


Som kunstterapeut og prest ønsker jeg å forene en intuitiv, spirituell og ubevisst bildeprosess med den kirkelige bakgrunnen jeg har og de fortellingene som danner grunnlaget for den kristne tro. Mandalaene er verken illustrasjon til bibeltekstene, teologiske tanker eller dogmatiske «sannheter». Jeg er i mitt arbeid med mandalaene ute etter å gi et uttrykk for det som skjer i meg i møte med med bibelteksten. Hva skjer i min kropp og hvilke sansninger får jeg når jeg leser den aktuelle teksten? Hvilke følelser kjenner jeg? Hvilke fantasier oppstår? Hva aktiveres av mitt eget personlige materiale i møte med teksten? Hva skjer når jeg begynner å tegne et intuitivt bilde og følger prosessen?

Det er til tider en sterk prosess. Mandalaene kan bli veldig personlige. Det er godt å arbeide på en intuitiv måte med tekster som bærer mye med seg og som kan oppleves, forståes og tolkes på ulike måter. Jeg ser at min historie og min aktuelle situasjon, min spiritualitet og min åndelige lengsel kommer til uttrykk i mandalaene. Tekstene åpner seg på nye måter og det guddommelige viser seg gjennom den intuitive billedprosessen. Det åpner opp et spirituelt rom i meg.


Jeg viser her en del av mine mandalaer. De ledsages av min egen tekst som kan være en fortelling, en poetisk tekst eller en refleksjon. Av og til kanskje en tolkning ut i fra Jungs analytiske psykologi og/eller av teologisk karakter.


Min inspirasjonskilde er Carl Gustav Jung. Han tegnet en mandala hver morgen i lengre tid. Han brukte også mandalategning i sitt arbeid med pasienter. Ordet mandala er sanskrit og betyr sirkel. Det var C.G. Jung som brakte mandalaen til vesten. Han begynte å bruke dette ordet om sine sirkelrunde bilder. Fra sine mange reiser var det østens mandalaer han mest kunne sammenlikne bildene sine med. Men i stedet for intrikate mønstre slik vi kjenner fra f.eks tibetansk buddhisme er mandalaen i jungiansk forståelse et sirkelrundt bilde som fylles med psykisk innhold. Det er Selvet som uttrykker seg. Mandalaen kan sees på som et symbol på Selvet, altså et symbol på totaliteten av hele vår psyke. Samtidig kan man i følge Jung se på mandalaen som et gudsbilde.



søndag 12. april 2020

Mot, innsikt og utholdenhet i mørket

Lukkede øyne


Langfredag: Lidelseshistorien (Mark. 14,26-15,37)

I går, skjærtorsdag, var det øyne som speilte seg og øyne som så. I dag er det lukkede øyne. Øyne som ikke ser. Noen som ikke orker å holde øynene oppe. Noen som ikke orker å se. Noen som ikke vil se. Noen som ikke er i stand til å se. Det er lukkede øyne. Hva er det de ikke ser? Hvem er det som ikke ser? Hvorfor ser de ikke?

Kanskje er hendelsen som Markus forteller om da tre av Jesu nærmeste venner ble med ham til Getsemane sent torsdag kveld (Mark. 14, 26 ff) en symbolsk fortelling. Den kan forståes som en symbolfortelling om øyne som ikke ser, om mennesker som ikke ser. Mennesker som ikke ser når noen strever med angst eller tunge tanker. Mennesker som lukker øynene for livets mørke sider. Disiplene så Guds herlighet på fjellet. De erfarte det guddommelige som åpenbarte seg. De så det guddommelige lys. Men orket de å se det guddommelige mørke? Så de Gud i mørke? De klarte ikke ikke å holde øynene åpne i mørket slik at de kunne se hele mørke som en del av erfaringen med det guddommelige. Se hele livet. Se sannheten i kvitøyet. Se angsten i øynene. Også det å oppleve mørke er en guddommelig erfaring. Disiplene skulle få oppleve et enda sterkere mørke, et indre mørke som manifesterte seg som et ytre mørke: "Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet helt til den niende time." Mark. 15,33. Deres venn gikk ned i det totale mørke. Det påvirket også dem. Men jeg tror ikke de var i stand til å skjønne hva det handlet om. Slik heller ikke vi bestandig er i stand til å skjønne hva livets mørke sider handler om, hverken det mørke vi selv går ned i, eller det vi er vitne til som skjer i andres liv. Det skal mot og innsikt til å være i mørket. Og utholdenhet. Både for dem som selv går ned i dypet, og for dem som står som vitner til dette mørket og som berøres av det. Mot, innsikt og utholdenhet. Og denne utholdenheten over lengre tid blir på symbolsk vis omtalt som tre dager og tre netter, før det blir morgen, den første dag i uken.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar