Vekst, fødsel og nytt liv.

Frøet

Palmesøndag 5. april 2020

"Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn." refererer evangelisten Johannes at Jesus skal ha sagt om seg selv. Det er Jesu død det er snakk om og hva den kan bety.
Jeg ble opptatt av hvetekornet. Jeg tegnet derfor et hvetekorn, og det begynte å spire på arket mitt der det er sentralt plassert. Jeg fikk deretter opp bildet av en regnbuefarget mandorla, med den røde fargen innerst. En mandorla er en mandelformet figur eller glorie som består av to sirkelbuer. En regnbue har den røde fargen ytterst, men i mitt bilde kom den røde fargen innerst. Jeg fikk en opplevelse mens jeg tegnet at den kan representere en vulva, altså det kvinnelige kjønnsorgan. Ut fra dette stråler gullfargen.

Hvetekornet - eller frøet - ser jeg på i dette bildet som symbolet på at en befruktning har skjedd og at nå spirer det et nytt liv. Mandorlaen inneslutter noe verdifullt. Samtidig er det en åpning. Ut fra mandoralen - eller ut fra kjønnsåpningen - kommer det et nytt liv. Et verdifullt nytt liv.

Mandalaen jeg har tegnet for denne palmesøndagen er et dypt symbolsk bilde. Bildet kan forståes på flere måter og på mange plan. For meg kan det handle om at jeg skal føde noe nytt. Det er noe nytt i livet mitt som er veldig klart for å komme ut. Det er ikke fullvoksent, men det skal fødes og komme ut i verden. Det har ligget i den mørke jorda eller "inni livmoren" lenge nok, og er nå klar for å se dagens lys. Nå skal det fødes, og det står en jordmor klar for å veilede og ta i mot dette verdifulle som ennå trengs å vernes litt om og få omsorg og næring slik at det kan vokse. Dette frøet som har alt i seg. Dette hellige livet som er så verdifullt. Og mine uttrykk for kontakten med det innerste og det som omfatter alt. Kontakten med Selvet og med det guddommelige i meg.

Dette frøet, som altså også er et hvetekorn, er det som Jesus sammenlikner seg med. Tankene mine går til kirkekunsten. For har ikke jeg sett noe liknende før? Jo, det har jeg. Riktignok ikke en mandorla med et frø eller korn inni, men en mandorla med en oppstanden Kristus. Maleren Henrik Sørensen (1882 -1962) har malt flere utgaver av den seirende og oppstanden Kristus som kommer ut av en mandorla. Den første og mest kjente versjonen er den fra 1934 i Linköping domkirke. Hamar domkirke har bl.a. en versjon, og den siste versjonen som finnes befinner seg på Holmsbu billedgalleri. Den oppstandne Kristus med ømhet og omsorg som strekker sine armer fram. Den oppstandne Kristus som symbol på håpet om et nytt liv; at noe nytt skal skje, at lys og nytt liv kommer ut av mørke.

Prekenteksten fra Johannesevangeliets kapittel 12:
Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
           Hosianna!
           Velsignet er han som kommer
           i Herrens navn,
           Israels konge!
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
           Vær ikke redd, datter Sion!
           Se, din konge kommer,
           ridende på en eselfole.
Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
    Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. (v. 12-24).