Sjelens innsikt og utvikling

Øyet og det kollektive ubevisste

26. juli 2020 (8. søndag i treenighetstiden)

Matt. 6, 19-24
Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.  Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys. Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket! Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

For to uker siden fokuserte jeg på å dykke ned i dypet; i sjelens dyp. Hente opp materiale fra det ubevisste som kan bli til næring i livet. Det var det personlig ubevisste jeg satte i fokus da. I dag vil jeg se litt på det kollektive ubevisste. Dykke ned i det kollektive ubevisste laget i menneskesinnet.

"Øyet er kroppens lampe" står det i v. 22. Det var det jeg så da jeg leste bibelteksten for søndag 26. juli 2020.  Et øye som lyser opp, som gjør noe bevisst. Som får bevisstgjort det ubevisste. Til innsikt og utvikling.

Øynene er sjelens speil heter det seg. Et øye der vi kan se inn i sjelens dyp. Der sorg og tristhet finnes. Der glede og entusiasme finnes. Der alle de ulike følelsene i menneskelivet finnes. Og der alle God og vonde opplevelser og erfaringer finnes. Men ikke bare det. Der også hele menneskehetens felles erfaringer og psykiske strukturer har utkrystallisert seg. Det kollektivt ubevisste betegnes dette laget i psyken vår. Havet kan ofte være et symbol på det kollektivt ubevisste, som er allment fellesgods som er menneskehetens oppsamlede erfaringer fra menneskets første tid til i dag. Innholdet i det kollektive ubevisste består av arketyper og instinkter (impulser til handlinger). Det personlige og det kollektive ubevisste har noe sammenfallende materiale. Gudsarketypen et slikt felles materiale. Arketyper er betegnelsen på nedarvede disposisjoner i det kollektive ubevisste til å danne seg forestillinger. De “er de mange gange gjentatte innpregninger av subjektive reaksjoner.” (1) Det er ikke forestillingene i seg selv, men det at mennesket danner seg forestillinger, om f.eks. Gud, som er arketypen. Innholdet i arketypene kan derfor være ulike, men motivene er like og går igjen i menneskeheten. Myter, eventyr og religioner inneholder slike arketyper. Der kan det være mange skatter gjemt som det kan være verd å se nærmere på. 

Hva ser vi, og hva reflekteres i oss av det kollektive ubevisste? Hvilke skatter kan vi se? Hvilke skatter kan vi hente opp? "Der skatten din er, vil også hjertet ditt være." sier Jesus. Min skatt er både i det personlige og i det kollektive ubevisste. Jeg arbeider stadig med å hente opp materiale fra det  ubevisste ved å lage disse mandalaene, male bilder, fordype meg i myter, eventyr og religiøse tekster, legge merke til drømmene mine. Undersøke symbolene som dukker opp. Reflektere over hva som skjer i meg i møte med andre mennesker og hendelser. Se sammenhenger. Utvide livsrommet. Integrere det ubevisste. Få et glimt av Selvet. Mitt fokus (det øyet ser) er på sjelens utvikling og innsikt. Det er der hjertet mitt er, og det er dette jeg helhjertet går inn for. Og det tror jeg er å samle skatter i himmelen. 

---

(1) Jung, C.G. (1964), s. 83.

Å legge ut på dypet

I sjelens dyp

Luk. 5,1-11 Peters fiskefangst

Teksten for søndag 12. juli var fortellingen om da Jesus ba Peter om å legge ut på dypet og kaste ut noten igjen for å få fisk. Her er fortellingen slik forfatteren av Lukasevangeliet gjengir den:

En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten. Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham. 

Hvordan er det i vårt indre, i våre følelser og i vårt sinn? Kanskje er det store bølger og mye uro? Kanskje er det nokså rolig på overflaten, men at det er en understrøm som kan kjennes og som skaper uro og frykt? Eller er det kanskje blikk stille og sola trenger gjennom vannoverflaten og ned til dypet?

Jeg tenker på det å legge ut på dypet, på sjelens dyp. Dykke i de dypere lag i psyken (=sjelen). Psyken har ulike lag. Et av de dypere lag er det personlig ubevisste. Hva finnes der? Hvilken "fangst" kan vi få når vi legger ut på sjelens dyp?  Hvordan er det der nede i vannet, der nede i sjelens dyp? Vann er gjerne et symbol på det personlig ubevisste? Hva ligger der nede i vannet, i det personlig ubevisste? I det personlig ubevisste finnes både ressurser og mer problematisk materiale. Det er ofte materiale som er skjøvet bort, forvist og fortrengt. Kanskje har det ikke vært akseptert eller rom for de sidene ved oss selv. Når vi begynner å dykke ned i det ubevisste kan vi begynne å oppdage skjulte skatter. Potensialer som ikke har blitt utviklet, egenskaper du ikke visste om. Materiale som lever i det skjulte og som kan gi næring til sjelen når det oppdages. Kanskje trenger vi noen redskaper for å få tak i det som beveger seg der. Drømmene våre kan være et slikt redskap. Ved å male bilder og lage andre kreative uttrykk kan ubevisst materiale hentes opp. Kanskje trenger vi litt hjelp til å se på bildene og forstå hva de kan bety. Kanskje trenger vi hjelp  til å åpne drømmene og dekode symbolspråket så vi kan se hva drømmen har å si oss og hva den kan gi av næring. På den måten kan vi hente opp fisken fra dypet og dra den på land, gjøre den i stand, tilbrede et måltid og spise den. Eller sagt på en psykologisk måte: Få det ubevisste integrert i bevisstheten. Av og til kan vi bli forferdet over hva som viser seg, hva som kommer opp fra dypet. Da er det godt å ha noen som støtter og noen som drar i garnene. Slik Peter fikk hjelp av både kameratene i den andre båten og av Jesus. I det indre arbeidet med å hente opp fra dypet kan konkrete mennesker være til god hjelp. Nye kreative uttrykk kan skapes som respons på tidligere bilder, eller nye drømmer kan komme. Kanskje kan det komme noen budskap underveis: "Vær ikke redd!" "Her er mat for sjelen." "Ta det til deg og følg utviklingsveien!"

OBS OBS! Fare!

5. juli 2020 (5. søndag i treenighetstiden)

Teksten jeg har tatt utgangspunkt i denne søndagen er et lite utdrag fra en tale som Jesus holdt, den talen som er blitt kalt "Bergprekenen". Les det slik som evangelisten Matteus gjengir det:
Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene. (Matt. 7, 15.20)

Ta dere i vare! Vokt dere! Pass på! OBS OBS! Fare! Jesus tegner et fareskilt for oss. Jeg har malt et fareskilt. Det er ulven som er i fareskiltet. Utenpå ulven og utenfor fareskiltet er en sau. En sau med en ulv inni. En ulv i fåreklær. Jeg fikk ikke plass til hele sauen inni fareskiltet. Men så er det jo ikke sauen man skal passe seg for heller, men ulven inni sauen.

Kanskje har vi alle en ulv inni oss? Kanskje kan ulven sees på som et symbol på utemmede krefter vi alle har i oss? Eller ubevisste krefter som er av destruktiv karakter? Jeg tror vi alle har både gode og onde krefter i oss. Mange av disse kreftene kan være ubevisst. Gjennom et stadig indre arbeid kan vi utvikle oss. Vi kan få mulighet til å oppdage disse kreftene og integrere dem i vår bevissthet. En samtalepartner, en sjelesørger, en terapeut eller andre gode medvandrere kan være til god hjelp på den veien. Og vår indre veileder; det å lytte til hva som skjer inni oss i møte med oss selv og andre. Gjerne tegne, skisse eller male det, og ta i mot budskapet som kommer. Lytte til drømmene. Jeg tenker at mange som ikke går den utviklingsveien kan stå i fare for å være glupske ulver i saueham. De blir ikke bevisst ulvekreftene i seg. Kanskje er ulven så sulteforet og redd at gjeteren må gi den det basalae; den næringen og maten den har behov for, før den kan lære seg å bli trygg, og dermed heller ikke være så glubsk og farlig. Næring, trygghet og veiledning (inkludert noen advarsler) er godt for både ulv og sau - mennesket med alle dets bevisste og ubevisste krefter.