Å legge ut på dypet

I sjelens dyp

Luk. 5,1-11 Peters fiskefangst

Teksten for søndag 12. juli var fortellingen om da Jesus ba Peter om å legge ut på dypet og kaste ut noten igjen for å få fisk. Her er fortellingen slik forfatteren av Lukasevangeliet gjengir den:

En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten. Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham. 

Hvordan er det i vårt indre, i våre følelser og i vårt sinn? Kanskje er det store bølger og mye uro? Kanskje er det nokså rolig på overflaten, men at det er en understrøm som kan kjennes og som skaper uro og frykt? Eller er det kanskje blikk stille og sola trenger gjennom vannoverflaten og ned til dypet?

Jeg tenker på det å legge ut på dypet, på sjelens dyp. Dykke i de dypere lag i psyken (=sjelen). Psyken har ulike lag. Et av de dypere lag er det personlig ubevisste. Hva finnes der? Hvilken "fangst" kan vi få når vi legger ut på sjelens dyp?  Hvordan er det der nede i vannet, der nede i sjelens dyp? Vann er gjerne et symbol på det personlig ubevisste? Hva ligger der nede i vannet, i det personlig ubevisste? I det personlig ubevisste finnes både ressurser og mer problematisk materiale. Det er ofte materiale som er skjøvet bort, forvist og fortrengt. Kanskje har det ikke vært akseptert eller rom for de sidene ved oss selv. Når vi begynner å dykke ned i det ubevisste kan vi begynne å oppdage skjulte skatter. Potensialer som ikke har blitt utviklet, egenskaper du ikke visste om. Materiale som lever i det skjulte og som kan gi næring til sjelen når det oppdages. Kanskje trenger vi noen redskaper for å få tak i det som beveger seg der. Drømmene våre kan være et slikt redskap. Ved å male bilder og lage andre kreative uttrykk kan ubevisst materiale hentes opp. Kanskje trenger vi litt hjelp til å se på bildene og forstå hva de kan bety. Kanskje trenger vi hjelp  til å åpne drømmene og dekode symbolspråket så vi kan se hva drømmen har å si oss og hva den kan gi av næring. På den måten kan vi hente opp fisken fra dypet og dra den på land, gjøre den i stand, tilbrede et måltid og spise den. Eller sagt på en psykologisk måte: Få det ubevisste integrert i bevisstheten. Av og til kan vi bli forferdet over hva som viser seg, hva som kommer opp fra dypet. Da er det godt å ha noen som støtter og noen som drar i garnene. Slik Peter fikk hjelp av både kameratene i den andre båten og av Jesus. I det indre arbeidet med å hente opp fra dypet kan konkrete mennesker være til god hjelp. Nye kreative uttrykk kan skapes som respons på tidligere bilder, eller nye drømmer kan komme. Kanskje kan det komme noen budskap underveis: "Vær ikke redd!" "Her er mat for sjelen." "Ta det til deg og følg utviklingsveien!"