Litt om mandalaene


Som kunstterapeut og prest ønsker jeg å forene en intuitiv, spirituell og ubevisst bildeprosess med den kirkelige bakgrunnen jeg har og de fortellingene som danner grunnlaget for den kristne tro. Mandalaene er verken illustrasjon til bibeltekstene, teologiske tanker eller dogmatiske «sannheter». Jeg er i mitt arbeid med mandalaene ute etter å gi et uttrykk for det som skjer i meg i møte med med bibelteksten. Hva skjer i min kropp og hvilke sansninger får jeg når jeg leser den aktuelle teksten? Hvilke følelser kjenner jeg? Hvilke fantasier oppstår? Hva aktiveres av mitt eget personlige materiale i møte med teksten? Hva skjer når jeg begynner å tegne et intuitivt bilde og følger prosessen?

Det er til tider en sterk prosess. Mandalaene kan bli veldig personlige. Det er godt å arbeide på en intuitiv måte med tekster som bærer mye med seg og som kan oppleves, forståes og tolkes på ulike måter. Jeg ser at min historie og min aktuelle situasjon, min spiritualitet og min åndelige lengsel kommer til uttrykk i mandalaene. Tekstene åpner seg på nye måter og det guddommelige viser seg gjennom den intuitive billedprosessen. Det åpner opp et spirituelt rom i meg.


Jeg viser her en del av mine mandalaer. De ledsages av min egen tekst som kan være en fortelling, en poetisk tekst eller en refleksjon. Av og til kanskje en tolkning ut i fra Jungs analytiske psykologi og/eller av teologisk karakter.


Min inspirasjonskilde er Carl Gustav Jung. Han tegnet en mandala hver morgen i lengre tid. Han brukte også mandalategning i sitt arbeid med pasienter. Ordet mandala er sanskrit og betyr sirkel. Det var C.G. Jung som brakte mandalaen til vesten. Han begynte å bruke dette ordet om sine sirkelrunde bilder. Fra sine mange reiser var det østens mandalaer han mest kunne sammenlikne bildene sine med. Men i stedet for intrikate mønstre slik vi kjenner fra f.eks tibetansk buddhisme er mandalaen i jungiansk forståelse et sirkelrundt bilde som fylles med psykisk innhold. Det er Selvet som uttrykker seg. Mandalaen kan sees på som et symbol på Selvet, altså et symbol på totaliteten av hele vår psyke. Samtidig kan man i følge Jung se på mandalaen som et gudsbilde.



mandag 6. juli 2020

OBS OBS! Fare!





5. juli 2020 (5. søndag i treenighetstiden)

Teksten jeg har tatt utgangspunkt i denne søndagen er et lite utdrag fra en tale som Jesus holdt, den talen som er blitt kalt "Bergprekenen". Les det slik som evangelisten Matteus gjengir det:
Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene. (Matt. 7, 15.20)


Ta dere i vare! Vokt dere! Pass på! OBS OBS! Fare! Jesus tegner et fareskilt for oss. Jeg har malt et fareskilt. Det er ulven som er i fareskiltet. Utenpå ulven og utenfor fareskiltet er en sau. En sau med en ulv inni. En ulv i fåreklær. Jeg fikk ikke plass til hele sauen inni fareskiltet. Men så er det jo ikke sauen man skal passe seg for heller, men ulven inni sauen.

Kanskje har vi alle en ulv inni oss? Kanskje kan ulven sees på som et symbol på utemmede krefter vi alle har i oss? Eller ubevisste krefter som er av destruktiv karakter? Jeg tror vi alle har både gode og onde krefter i oss. Mange av disse kreftene kan være ubevisst. Gjennom et stadig indre arbeid kan vi utvikle oss. Vi kan få mulighet til å oppdage disse kreftene og integrere dem i vår bevissthet. En samtalepartner, en sjelesørger, en terapeut eller andre gode medvandrere kan være til god hjelp på den veien. Og vår indre veileder; det å lytte til hva som skjer inni oss i møte med oss selv og andre. Gjerne tegne, skisse eller male det, og ta i mot budskapet som kommer. Lytte til drømmene. Jeg tenker at mange som ikke går den utviklingsveien kan stå i fare for å være glupske ulver i saueham. De blir ikke bevisst ulvekreftene i seg. Kanskje er ulven så sulteforet og redd at gjeteren må gi den det basalae; den næringen og maten den har behov for, før den kan lære seg å bli trygg, og dermed heller ikke være så glubsk og farlig. Næring, trygghet og veiledning (inkludert noen advarsler) er godt for både ulv og sau - mennesket med alle dets bevisste og ubevisste krefter.



Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)