Litt om mandalaene


Som kunstterapeut og prest ønsker jeg å forene en intuitiv, spirituell og ubevisst bildeprosess med den kirkelige bakgrunnen jeg har og de fortellingene som danner grunnlaget for den kristne tro. Mandalaene er verken illustrasjon til bibeltekstene, teologiske tanker eller dogmatiske «sannheter». Jeg er i mitt arbeid med mandalaene ute etter å gi et uttrykk for det som skjer i meg i møte med med bibelteksten. Hva skjer i min kropp og hvilke sansninger får jeg når jeg leser den aktuelle teksten? Hvilke følelser kjenner jeg? Hvilke fantasier oppstår? Hva aktiveres av mitt eget personlige materiale i møte med teksten? Hva skjer når jeg begynner å tegne et intuitivt bilde og følger prosessen?

Det er til tider en sterk prosess. Mandalaene kan bli veldig personlige. Det er godt å arbeide på en intuitiv måte med tekster som bærer mye med seg og som kan oppleves, forståes og tolkes på ulike måter. Jeg ser at min historie og min aktuelle situasjon, min spiritualitet og min åndelige lengsel kommer til uttrykk i mandalaene. Tekstene åpner seg på nye måter og det guddommelige viser seg gjennom den intuitive billedprosessen. Det åpner opp et spirituelt rom i meg.


Jeg viser her en del av mine mandalaer. De ledsages av min egen tekst som kan være en fortelling, en poetisk tekst eller en refleksjon. Av og til kanskje en tolkning ut i fra Jungs analytiske psykologi og/eller av teologisk karakter.


Min inspirasjonskilde er Carl Gustav Jung. Han tegnet en mandala hver morgen i lengre tid. Han brukte også mandalategning i sitt arbeid med pasienter. Ordet mandala er sanskrit og betyr sirkel. Det var C.G. Jung som brakte mandalaen til vesten. Han begynte å bruke dette ordet om sine sirkelrunde bilder. Fra sine mange reiser var det østens mandalaer han mest kunne sammenlikne bildene sine med. Men i stedet for intrikate mønstre slik vi kjenner fra f.eks tibetansk buddhisme er mandalaen i jungiansk forståelse et sirkelrundt bilde som fylles med psykisk innhold. Det er Selvet som uttrykker seg. Mandalaen kan sees på som et symbol på Selvet, altså et symbol på totaliteten av hele vår psyke. Samtidig kan man i følge Jung se på mandalaen som et gudsbilde.



søndag 26. juli 2020

Sjelens innsikt og utvikling

Øyet og det kollektive ubevisste

26. juli 2020 (8. søndag i treenighetstiden)

Matt. 6, 19-24
Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.  Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys. Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket! Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

For to uker siden fokuserte jeg på å dykke ned i dypet; i sjelens dyp. Hente opp materiale fra det ubevisste som kan bli til næring i livet. Det var det personlig ubevisste jeg satte i fokus da. I dag vil jeg se litt på det kollektive ubevisste. Dykke ned i det kollektive ubevisste laget i menneskesinnet.

"Øyet er kroppens lampe" står det i v. 22. Det var det jeg så da jeg leste bibelteksten for søndag 26. juli 2020.  Et øye som lyser opp, som gjør noe bevisst. Som får bevisstgjort det ubevisste. Til innsikt og utvikling.

Øynene er sjelens speil heter det seg. Et øye der vi kan se inn i sjelens dyp. Der sorg og tristhet finnes. Der glede og entusiasme finnes. Der alle de ulike følelsene i menneskelivet finnes. Og der alle God og vonde opplevelser og erfaringer finnes. Men ikke bare det. Der også hele menneskehetens felles erfaringer og psykiske strukturer har utkrystallisert seg. Det kollektivt ubevisste betegnes dette laget i psyken vår. Havet kan ofte være et symbol på det kollektivt ubevisste, som er allment fellesgods som er menneskehetens oppsamlede erfaringer fra menneskets første tid til i dag. Innholdet i det kollektive ubevisste består av arketyper og instinkter (impulser til handlinger). Det personlige og det kollektive ubevisste har noe sammenfallende materiale. Gudsarketypen et slikt felles materiale. Arketyper er betegnelsen på nedarvede disposisjoner i det kollektive ubevisste til å danne seg forestillinger. De “er de mange gange gjentatte innpregninger av subjektive reaksjoner.” (1) Det er ikke forestillingene i seg selv, men det at mennesket danner seg forestillinger, om f.eks. Gud, som er arketypen. Innholdet i arketypene kan derfor være ulike, men motivene er like og går igjen i menneskeheten. Myter, eventyr og religioner inneholder slike arketyper. Der kan det være mange skatter gjemt som det kan være verd å se nærmere på. 

Hva ser vi, og hva reflekteres i oss av det kollektive ubevisste? Hvilke skatter kan vi se? Hvilke skatter kan vi hente opp? "Der skatten din er, vil også hjertet ditt være." sier Jesus. Min skatt er både i det personlige og i det kollektive ubevisste. Jeg arbeider stadig med å hente opp materiale fra det  ubevisste ved å lage disse mandalaene, male bilder, fordype meg i myter, eventyr og religiøse tekster, legge merke til drømmene mine. Undersøke symbolene som dukker opp. Reflektere over hva som skjer i meg i møte med andre mennesker og hendelser. Se sammenhenger. Utvide livsrommet. Integrere det ubevisste. Få et glimt av Selvet. Mitt fokus (det øyet ser) er på sjelens utvikling og innsikt. Det er der hjertet mitt er, og det er dette jeg helhjertet går inn for. Og det tror jeg er å samle skatter i himmelen. 


(1) Jung, C.G. (1964), s. 83.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar