Litt om mandalaene


Som kunstterapeut og prest ønsker jeg å forene en intuitiv, spirituell og ubevisst bildeprosess med den kirkelige bakgrunnen jeg har og de fortellingene som danner grunnlaget for den kristne tro. Mandalaene er verken illustrasjon til bibeltekstene, teologiske tanker eller dogmatiske «sannheter». Jeg er i mitt arbeid med mandalaene ute etter å gi et uttrykk for det som skjer i meg i møte med med bibelteksten. Hva skjer i min kropp og hvilke sansninger får jeg når jeg leser den aktuelle teksten? Hvilke følelser kjenner jeg? Hvilke fantasier oppstår? Hva aktiveres av mitt eget personlige materiale i møte med teksten? Hva skjer når jeg begynner å tegne et intuitivt bilde og følger prosessen?

Det er til tider en sterk prosess. Mandalaene kan bli veldig personlige. Det er godt å arbeide på en intuitiv måte med tekster som bærer mye med seg og som kan oppleves, forståes og tolkes på ulike måter. Jeg ser at min historie og min aktuelle situasjon, min spiritualitet og min åndelige lengsel kommer til uttrykk i mandalaene. Tekstene åpner seg på nye måter og det guddommelige viser seg gjennom den intuitive billedprosessen. Det åpner opp et spirituelt rom i meg.


Jeg viser her en del av mine mandalaer. De ledsages av min egen tekst som kan være en fortelling, en poetisk tekst eller en refleksjon. Av og til kanskje en tolkning ut i fra Jungs analytiske psykologi og/eller av teologisk karakter.


Min inspirasjonskilde er Carl Gustav Jung. Han tegnet en mandala hver morgen i lengre tid. Han brukte også mandalategning i sitt arbeid med pasienter. Ordet mandala er sanskrit og betyr sirkel. Det var C.G. Jung som brakte mandalaen til vesten. Han begynte å bruke dette ordet om sine sirkelrunde bilder. Fra sine mange reiser var det østens mandalaer han mest kunne sammenlikne bildene sine med. Men i stedet for intrikate mønstre slik vi kjenner fra f.eks tibetansk buddhisme er mandalaen i jungiansk forståelse et sirkelrundt bilde som fylles med psykisk innhold. Det er Selvet som uttrykker seg. Mandalaen kan sees på som et symbol på Selvet, altså et symbol på totaliteten av hele vår psyke. Samtidig kan man i følge Jung se på mandalaen som et gudsbilde.



søndag 8. mars 2020

En kvinne og hennes smerte

Smerten



   En kvinne. Holder på å revne innvendig. Av å holde det skjult, bære på en hemmelighet. Misbrukt av faren gjennom mange år.
   En kvinne. Smerter i underlivet. Smerter etter voldtekt. De fysiske smertene er store, men de psykiske smertene større.
   En kvinne. Blod. Hun klarer nesten ikke å holde ut smertene etter en ulovlig abort. Men hun vet noe som er enda verre: Å bære fram barnet som ble til da soldaten tvang seg inn i henne. Hennes venninne, også hun voldtatt. Av den samme soldaten, en romersk soldat. Et barn blir født. Kvinnen får ukvemsord: "Hore". Barnet stakkar, er ikke frisk. Hun blir plaget av en ond ånd. Mor og datter plages. Utenforskap. En omreisende helbreder. Han avvisende. Først svarer han ikke et ord. Men så: "Herre, hjelp meg!" trygler hun. Kaster seg ned for ham, men står opp for seg og datteren sin. Og datteren blir fri. "Men jeg orker ikke å oppsøke ham. Venninnen min har skikkelig stå-på-vilje. Men jeg orker ikke mase meg til et møte. Smertene min er så store. Skammen er så stor. Jeg blir heit og rød i ansiktet. Jeg vil helst synke ned i bakken. En trøst er å vite at nesten alle kvinnene her er utsatt for det samme. Vi deler en sjebne. Vi deler et fellesskap. Det samme sjebnefellesskapet." tenker kvinnen som har tatt bort det synlige resultatet av det hun har vært utsatt for. 

Teksten over er min fabulering etter å ha malt en mandala som uttrykk for denne søndagens prekentekst. Teksten finner under her. Det er 8. mars - Den internasjonale kvinnedagen. Kvinner - her i landet og i andre land - bærer på smerter. Ulike smerter av ulike årsaker. Noen orker ikke kjempe. Andre kjemper for sin kropp, sitt liv og sin rett. Vi står sammen!

Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.»Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund. (Matt 15,21-28)

Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)